Bakgrunn
Dødsfallet til iranske Mahsa
Amini, som ble pågrepet av «moralpolitiet» i Iran fordi hun var
kledd uanstendig, har skapt store reaksjoner. Dødsfallet har utløst
store demonstrasjoner som fordømmer handlingen og regimet i Iran.
Amini ble kun tjueto år gammel og døde i politiets varetekt, torturert,
lemlestet og drept av skadene – av politiet. I ettertid tok flere
tusen iranske kvinner til gatene og kastet hijaben i protest mot
Irans regime. Flere andre unge jenter på Aminis alder som tok til
gatene for å demonstrere mot moralpolitiet og regimet i Iran, har
blitt skadet eller drept. Blant de drepte er også barn.
Forslagsstillerne
mener hijaben symboliserer en ideologi som er kvinneundertrykkende,
og som seksualiserer små barn. Derfor mener forslagsstillerne at
kun et forbud vil forhindre seksualisering av små jenter i barneskolealder.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at ingen barn er i stand
til å ta stilling til bruk av hijab, spesielt ikke ideologien og
indoktrineringen som ligger bak bruken av hijab.
Plagget legitimeres
i islam som en aktiv handling for å unngå å vekke lyster hos det
motsatte kjønn, da kvinners hud, kropp og hår er å anse som seksuelle
objekter. Barnehijab representerer således en seksualisering og
et syn på barn som ikke er forenlig med norsk lov, og tildekkingen
er en av de mest synlige formene for sosial kontroll av barn, som
ikke hører hjemme i Norge. Samfunnet kan ikke akseptere at småjenter
fra minoritetsmiljøer blir betraktet som seksuelle objekter og dermed
ikke har de samme rettighetene som majoritetsbarna.
Barnehijaben skaper
et kunstig skille mellom barn på grunnlag av religion og kjønn.
En slik segregering av barn er et brudd på idealet om at jenter
og gutter, uavhengig av etnisitet og religion, er likestilte i Norge.
Et forbud mot barnehijab i barnehagen og grunnskolen vil sikre likestilling
og bidra til at alle barn i Norge får samme rett og mulighet til
utfoldelse og utvikling. Et slikt forbud er et viktig bidrag for
å sikre barns universelle rettigheter i Norge.