Bakgrunn

De sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa som følge av den russiske okkupasjonskrigen i Ukraina har kommet stadig nærmere og gir seg nå direkte utslag på norsk territorium. Den siste tiden har dette vist seg ved flere hendelser med mistenkelig droneaktivitet i umiddelbar nærhet til kritisk infrastruktur, en aktivitet som er velegnet til å skape frykt i befolkningen.

Forslagsstillerne mener det er svært viktig å umiddelbart adressere de sikkerhetstrusler denne droneaktiviteten representerer. Ut over frykt i befolkningen er det også av kritisk viktighet for landets nasjonale beredskap og forsvarsevne at man har kapasitet til hurtig å eliminere potensielle trusler mot kritisk infrastruktur. Det vises herunder til at den siste tids hendelser med mistenkelig droneaktivitet blant annet har skjedd i nærheten av punkter av betydning for norsk energiforsyning.

Det første grepet forslagsstillerne mener må gjøres, er å etablere en nasjonal antidronetjeneste som en nærmere definert beredskapsressurs ved Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB). Det vil være naturlig at denne beredskapsressursen ses i sammenheng med politiets bombetjeneste ved PNB. Etter mønster av hvordan dagens nasjonale beredskapsressurser ved PNB disponeres, vil dette gi en operativ enhet som kan settes inn og bistå ved behov i samtlige av landets politidistrikt, samtidig som det vil sikre en nasjonal koordinering og kompetanseutvikling av nødvendig antidronekapasitet i politidistriktene.

Da PNB allerede er underfinansiert, gitt det beredskapsnivå Stortinget har lagt til grunn basert på erfaringene etter 22. juli 2011, er det behov for ytterligere styrking av de nasjonale beredskapsressursene ut over drone- og antidronekapasiteter.

Det andre grepet forslagsstillerne ser behov for, er utarbeidelsen av et klart og tydelig lovverk som sikrer hjemmelsgrunnlag for bruk av maktmidler mot lovstridig droneaktivitet. I forlengelsen av dette er det også naturlig å behandle lovgivning som regulerer eiere av samfunnskritisk infrastruktur sitt egenansvar for detektering av droner og hvilke mottiltak mot lovstridig droneaktivitet som objekteier selv kan benytte.

Det tredje grepet som bør tas, er en skjerping av kravene for utenlandske borgeres registrering i Luftfartstilsynets droneoperatørregister. Det er i dag ingen etterprøving av de opplysninger utenlandske borgere oppgir ved registrering i droneoperatørregisteret. Forslagsstillerne mener det må foretas identitetsavklaring ved registreringen, og at bevisbyrden må påhvile den som søker registrering som droneoperatør. Det pekes på andre offentlige instansers identitetsverifikasjon ved bruk av eksempelvis bank-ID som en mulig teknisk løsning.