Bakgrunn
Forslagsstillerne mener hjelpetilbudet
til tungt rusavhengige må styrkes. Rusavhengige har et stort behov
for både helse- og sosialtjenester, og mange har behov for et sammensatt
behandlingstilbud som følge av et sammensatt sykdomsbilde. Ileggelse
av bøter og fengsling av tungt rusavhengige er verken ønskelig eller riktig.
Rusavhengige trenger riktig og god helsehjelp samt gode lavterskeltilbud
som sikrer den enkelte verdighet. En rusavhengig som ønsker hjelp
til rusfrihet, må sikres behandling og hjelp når motivasjonen er
der. Helsetjenestene for rusavhengige må bli mer sammenhengende
og koordinert, og den politiske målsettingen om å redusere antall
overdosedødsfall må følges opp med tilstrekkelige tiltak.
Våren 2022 har Høyesterett
kommet med tre dommer som reduserer eller fjerner straffen for besittelse
av narkotika i mindre kvanta. I etterkant av dette har Riksadvokaten,
den 13. mai 2022, kommet med et nytt rundskriv som instruerer påtalemyndigheten
om strafferettslige reaksjoner på rusavhengiges befatning med narkotika
til eget bruk. Det er også flere ferske eksempler fra nylig avsagte
dommer på at domstolene strekker straffereduksjonen videre til personer
som ikke er tunge rusmisbrukere, som for eksempel Borgarting lagmannsretts
dom av 9. desember 2021.
Stortingets behandling
av Prop. 92 L (2020–2021) fra regjeringen Solberg resulterte ikke
i en politisk avklaring fra flertallet på hva slags rusreform man
ønsket, jf. Innst. 612 L (2020–2021). Regjeringen Støre sier i sin regjeringsplattform
at de skal legge frem
«en forebyggings-
og behandlingsreform for rusfeltet, som styrker kommunenes forebyggende
tilbud og et integrert ettervern».
Forslagsstillerne
påpeker at det ikke fremstår som aktuelt for noe politisk flertall
å skulle innføre deler av en rusreform uten samtidig å sikre tilstrekkelig
med ressurser til forebygging, behandling og oppfølging av rusavhengige.
Et indirekte resultat av dommene og Riksadvokatens rundskriv er
altså at man står i en situasjon som på ingen måte var ønsket av
noe flertall i landets lovgivende forsamling.
Forslagsstillerne
understreker viktigheten av at det i statsbudsjettet for 2023 kommer
på plass tiltak for styrket behandling og helsehjelp til rusavhengige
og til personer i fare for å utvikle rusavhengighet. En slik styrking må
inneholde en oppskalering av det forebyggende tilbudet i kommunene,
en bedret kapasitet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt
tiltak for økt livskvalitet for rusavhengige.
Forslagsstillerne
er særlig bekymret for at personer som står i fare for å utvikle
avhengighet til narkotiske stoffer, samt rekreasjonsbrukere, ikke
vil fanges opp dersom det ikke raskt kommer på plass et system som sikrer
oppfølging av den enkelte. Rundskrivet fra Riksadvokaten viser til
at det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt brukeren
kan defineres som rusavhengig, og at en eventuell tvil skal komme
brukeren til gode. Etter forslagsstillernes syn leder denne praksisen
i realiteten til avkriminalisering av befatning med visse mengder
narkotika med mindre påtalemyndigheten kan bevise ut over enhver
rimelig tvil at narkotikaen ikke var til eget bruk. Dette gjøres
uten noe vedtak i Stortinget.
Forslagsstillerne
mener en avkriminalisering av befatning med narkotika ikke er veien
å gå. Forslagsstillerne vil påpeke at det er fullt mulig at besittelse,
bruk og erverv av narkotika fortsatt er straffbart, samtidig som samfunnet
justerer hvilke reaksjoner en lovovertreder skal møtes med fra samfunnets
side. Forslagsstillerne viser til at endringene i retningslinjene
fra Riksadvokaten virker å gå lenger enn det som følger av dommene
fra Høyesterett, og er opptatt av å sikre politiets muligheter og
virkemidler i arbeidet med å avdekke narkotikakriminalitet på gateplan.
Forslagsstillerne
frykter både at de tunge rusmisbrukerne som nå ikke lenger straffeforfølges
av politiet, ikke vil motta den hjelpen de trenger, fordi Riksadvokaten
og Høyesterett gjennomfører kun én del av den ikke vedtatte rusreformen,
og at dette skjer samtidig som det ikke er et forpliktende samarbeid
mellom justis- og helsesektoren for den enkelte rusavhengige.
Forslagsstillerne
mener det nå er nødvendig å sikre at det kommer på plass betydelige
ressurser for å sikre en god forebyggings- og behandlingsreform.
Forslagsstillerne viser til at regjeringen Solberg i 2015 i samarbeid
med Venstre og Kristelig Folkeparti la frem og gjennomførte en opptrappingsplan
for rusfeltet som innebar 2,5 mrd. kroner til rusomsorgen, jf. Prop.
15 S (2015–2016). Det er viktig at regjeringen Støre følger opp
dette arbeidet.
Forslagsstillerne
ser med bekymring på at det fra ulike hold meldes om at færre ungdommer
blir fanget opp av politiet og får tidlig hjelp med sin rusbruk.
Når politiet ikke tar noen for bruk og besittelse av narkotika, kan
de heller ikke henvise dem videre til hjelpeapparatet. Forslagsstillerne
mener det er behov for en avklaring rundt politiets rolle i å avdekke
rusbruk blant ungdom. En slik avklaring av rolle og bruk av virkemidler
vil være avgjørende for at de rådgivende enhetene kan få gjort oppfølgingsarbeidet
de var tiltenkt.
Forslagsstillerne
frykter også at en de facto avkriminalisering av befatning med narkotika
fører til at organiserte kriminelle som profitterer på salg av narkotika, lettere
vil kunne unnslippe straffeforfølgning ved at selgere kan bevege
seg i rusmiljøene med en rekke rusdoser på seg uten å risikere straffansvar
om de blir stoppet av politiet.
Forslagsstillerne
mener politiet fortsatt skal og må ha en rolle i det avdekkende
og forebyggende rusarbeidet. I brev av 9. april 2021 skrev Riksadvokaten
at det er uforholdsmessig å ta blod- og urinprøver for å bevise bruk
av narkotika. Med mindre det foreligger tilståelse er det derfor
vanskelig for politiet å bevise bruk. Når det ikke opprettes en
brukssak, er det heller ikke grunnlag for å gi påtaleunnlatelse
med vilkår om oppmøte i de rådgivende enhetene. Man må forebygge
at ungdom utvikler rusproblemer, og de bør derfor fanges opp så
tidlig som mulig. Uten at ungdom blir fanget opp tidlig, får de
heller ikke nødvendig helse- og sosialfaglig hjelp.
Forslagsstillerne
mener det er viktig at ungdom som eksperimenterer med rus, blir
tatt på alvor. Det er viktig at de som blir tatt for bruk eller
besittelse av narkotika opplever at samfunnet reagerer, og at det
får konsekvenser. Forslagsstillerne mener at ungdom som eksperimenterer
med rus, trenger en annen reaksjon enn mennesker med et etablert
rusproblem. For at narkotikaforbudet skal ha en allmennpreventiv
effekt, må det være en risiko for å bli oppdaget. Dersom forbudet
skal oppleves som reelt, er det viktig at det får reaksjoner å bryte
det. Forslagsstillerne mener politiet må ha de nødvendige virkemidlene
for å bevise rusbruk hos de som blir tatt for bruk og besittelse.