Bakgrunn
Dagens ordning med
foreldrepermisjon har gitt de fleste barn gode muligheter til å
bli godt kjent med sine foreldre og motta god og riktig omsorg i
sine første leveår. For alle de familier som omfattes av ordningen, er
det verdifullt å kunne tilbringe tid sammen i en viktig tid for
barnets sosiale og menneskelige utvikling. Likevel er det slik at
dagens ordning ikke fungerer like godt for alle familier, og den
er en innblanding i familiens valgfrihet.
Det er ikke staten
som føder barn, men foreldre. Derfor må familiene få frihet til
selv å bestemme hvilken permisjonsordning som passer best for dem.
For forslagsstillerne er det viktig å gi foreldrene frihet til å
bestemme hvem som skal være hjemme med barna, og det bør være opp
til det enkelte foreldrepar hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen
mellom seg.
Stortinget vedtok
ved behandlingen av Prop. 74 L (2017–2018) Endringer i folketrygdloven
og kontantstøtteloven (innfasing av tredeling av foreldrepenger mv.)
at foreldrepermisjon skal tredeles mellom foreldre, jf. Innst. 340
L (2017–2018). Det ble innført en tredjedel til hver av foreldrene
og en tredjedel som familien selv kan bestemme over. Altså tvinges
familien til et bestemt uttak av hele to tredjedeler av tiden. Ikke
mange fedre tar ut mer enn fedrekvoten av foreldrepermisjonen. Faktisk
er det fortsatt mange som tar ut mindre enn fedrekvoten, selv om
slikt mindre uttak fører til at deler av foreldrepermisjonen da
bortfaller. Disse tallene viser med tydelighet at det er lite hensiktsmessig
at det offentlige forsøker å styre hvordan foreldrene tar ut foreldrepermisjonen.
Hensikten med permisjonen er jo at barnet skal få foreldreomsorg.
Å tillegge ordningen likestillingspolitiske målsettinger er i beste
fall et bomskudd.
Dagens ordning kan
i verste fall straffe barnet. Dersom en av foreldrene ikke tar ut
full kvote, mister barnet denne tiden med en av sine foreldre. Dette
kan virke som et pressmiddel for å tvinge begge foreldre til å være hjemme.
Forslagsstillerne er opptatt av fleksibilitet. For noen familier
passer det at far er mye hjemme, for andre at mor er hjemme. Om
den ene driver et enkeltpersonforetak, er det ikke lett å kunne
ta lang, sammenhengende permisjon. På samme måte er det også andre
jobbsituasjoner som hindrer dem i å ta ut permisjonen de er tildelt.
Målet må hele tiden
være å gi barnet tid sammen med sine foreldre, noe som sikres gjennom
å gi familien full frihet til å fordele foreldrepermisjonen seg
imellom, slik de finner det best for sin familie. Forslagsstillerne har
tro på begge foreldre, og tro på at familien kan ta gode valg uten
at offentlige regler forteller dem hva som er riktig.
Forslagsstillerne
mener det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele
foreldrepermisjonen mellom seg. Det bør derfor ikke være egne kvoter
for mor og far, men en felles kvote. For mange foreldre er det også
verdifullt å kunne ta ut foreldrepermisjonen på en mer fleksibel
måte enn dagens regelverk tillater. For familier er det en verdi
å kunne ta ut foreldrepermisjonen slik at det passer best mulig
med deres liv. Jobb, slekt, eventuell plass i barnehage og mange
andre faktorer gjør at det er urimelig at alle skal måtte ta ut
permisjonen på samme måte. Det er verd å merke seg at Stortinget
i behandlingen av Prop. 127 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven
(fri utsettelse av foreldrepenger) la opp til mer fleksibilitet
i uttak, jf. Innst. 480 L (2020–2021). Den saken viser at Stortinget
ofte ender opp med å støtte forslagene som kommer fra Fremskrittspartiet,
når andre partier fremmer det senere.
Mye tyder på at koronapandemien
blant andre følger også har gitt en effekt på antallet barn som
fødes. De ni første månedene i 2021 ble det født 2 037 flere barn
i Norge enn i samme periode i året før: første topp ni måneder etter
nedstengningen våren 2020, den andre etter en sommer med reiserestriksjoner.
Med foreldre som har vært permittert hele eller deler av nedstengningen, blir
det ekstra viktig for familiene å få ha fleksibilitet i uttaket
av foreldrepermisjonen. Mange familier har brukt opp enhver buffer
de har i sin økonomiske situasjon, og det er derfor viktig at ingen
familier tvinges av stivbente regler til å fordele foreldrepermisjon
på en bestemt måte istedenfor at familien kan bestemme hva som passer.