Seksuell utnyttelse
av barn og unge over internett er et stadig økende samfunnsproblem.
Nye teknologiske løsninger og plattformer gir seksualforbrytere
flere muligheter til både å oppsøke og spre overgrepsmateriale,
samt mulighet til å skjule sin egen identitet. Dette gjør det utfordrende
for politiet å avdekke og straffeforfølge seksualforbrytere som
opererer på internett.
Ifølge Politidirektoratets
rapport om anmeldt kriminalitet i 2020 var det i perioden 2016 til
2018
«en markant årlig
økning i antall anmeldte seksuallovbrudd, særlig seksuelle overgrep
mot barn og saker knyttet til overgrepsmateriale.»
Selv om tallene har
stabilisert seg de siste årene, mener Politidirektoratet det er
grunn til å frykte høye mørketall.
I kampen mot nettrelaterte
seksuallovbrudd er politiet avhengig av verktøy som gjør etterforskning
av slik kriminalitet effektiv. Det gjelder ressurser i form av personell
og materiell, men også et moderne lovverk som forenkler etterforskningen
innenfor de rammer som følger av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
I juni 2021 fikk
regjeringen Solberg gjennomslag for endring i ekomloven, slik at
internettilbydere pålegges å lagre IP-adresser i 12 måneder. Endringen
er svært viktig for politiets evne til å avdekke og straffeforfølge
personer som er involvert i vold og overgrep mot barn og unge.
Forslagsstillerne
mener politiet og påtalemyndigheten bør gis flere verktøy for å
avdekke nettrelaterte seksuallovbrudd. Etter dagens lovverk har
norske tjenesteleverandører ikke plikt til å melde fra til politiet dersom
de oppdager at deres tjenester benyttes til distribusjon eller oppbevaring
av overgrepsmateriale. Med tjenesteleverandør menes i denne sammenhengen
selskaper som produserer teletjenester i eget nett og tilbyr dem
til andre teleselskaper, som igjen videreforedler dem til sluttkunden
som en virtuell operatør eller selger dem direkte til sluttkunden
gjennom videresalg.
Ifølge Kripos’ rapport
«Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett», kan deling
av overgrepsmateriale avdekkes ved at
«tjenesteleverandørene sammenligner filer
med en forhåndsdefinert liste med ’hash-verdier’ for bilder og filmer
som viser overgrepsmateriale eller seksualisert materiale av barn.
Listen oppdateres kontinuerlig etter hvert som overgrepsmateriale
avdekkes eller innrapporteres. Tjenesteleverandørene rapporterer
om treffene til NCMEC, som vidererapporterer til landet hvor det
antas at brukeren befant seg på tidspunktet for opplasting/deling.»
Det er med andre
ord en automatisk prosess, hvor systemet fanger opp deling av kjente
overgrepsbilder og -videoer.
Varslingssystemer
i andre land, særlig NCMEC i USA, har via samarbeid med Kripos ledet
til flere domfellelser i Norge. Eksempler på domfellelser på bakgrunn
av varsling fra NCMEC er avgjørelser avsagt av Frostating lagmannsrett
den 19. september 2021 (LF-2021-65790) og Gulating lagmannsrett
den 15. juni 2021 (LG-2021-32120). I sistnevnte skjedde domfellelsen
på bakgrunn av at NCMEC ble varslet av Facebook om at en bruker
hadde delt kjent overgrepsmateriale med en annen bruker. Operasjon
Spiderweb har i sin eksistensperiode fra januar 2019 og frem til
i dag hittil oppnådd 62 domfellelser. For hele 20 av disse domfellelsene
har sakene og derav etterforskningen startet med NCMEC-rapportering.
Meldeplikt ved funn
av overgrepsmateriale kan føre til at politiet oppdager flere seksuallovbrudd,
slik at flere seksualovergripere kan domfelles. Erfaringene fra samarbeidet
med NCMEC viser med tydelighet at meldeplikt er et effektivt tiltak.
Etter hvert som politiets evne til å avdekke nettrelaterte seksuallovbrudd
bedres, kan en konsekvens være at færre tør å laste opp og dele overgrepsmateriale.
Det kan også bidra til å begrense markedet for denne typen kriminalitet,
samt føre til at flere mindreårige kan identifiseres som ofre for
overgrep.