Representantforslag om inntektspolitisk samarbeid gjennom lønnsoppgjøret

Dette dokument

  • Representantforslag 112 S (2021–2022)
  • Fra: Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen
  • Sidetall: 2

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Ved utgangen av perioden med pandemi opplever man en betydelig prisoppgang på mange grunnleggende varer for både forbrukere og næringsliv. Strøm, drivstoff og mat har den siste tiden blitt betydelig dyrere, og forbrukere flest opplever at den disponible inntekten blir redusert. I tillegg til dette har regjeringen Støre, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, gjennomført de største skatte- og avgiftsøkningene i landet på mer enn 20 år, og på toppen av dette kommer et økende rentenivå.

Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til at i perioden 2013–2020 ble skattesatsen redusert for alminnelig inntekt og selskapsskatt fra 28 pst. til 22 pst.

Alle opplever nå at økonomien blir trangere, men de som merker denne utviklingen mest, er folk med vanlige inntekter. Samtidig som befolkningen blir fattigere med økende priser på grunnleggende produkter, er saken en annen for offentlig sektor.

Staten er den store vinneren i dagens økonomi gjennom enorme ekstrainntekter på både olje, gass og strøm, samtidig som skattebyrden på befolkningen økes. Den etablerte kompensasjonsordningen for strøm dekker bare mindre deler av folks store ekstrautgifter.

Det er grunn til å tro at folks svekkede økonomi vil reflektere krav og forventninger til årets lønnsoppgjør. Det er allerede fra lønnstakerorganisasjoner fremmet krav om kompensasjon for prisøkninger og forventninger om reallønnsøkninger denne våren.

Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at staten skal stille opp i lønnsoppgjøret og ikke velte byrden over på næringslivet, der mange bedrifter har en svekket økonomi etter pandemiperioden. Næringslivet opplever også konsekvensene av de høye energiprisene og har ikke mottatt noen kompensasjon for strømkrisen.

Staten har hatt enorme ekstrainntekter over tid, og det er nå på høy tid at dette kommer befolkningen til gode gjennom avgiftslettelser.

Strømpris

Strømprisen har etter dannelsen av regjeringen Støre vært historisk høy, og ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat vil det høye nivået på strømprisen kunne holde seg gjennom sommeren og neste vinter. Bruk av strøm er en forutsetning gjennom den kalde årstiden, og prisnivået som nå er kommet for å bli over tid, rammer folks kjøpekraft i betydelig grad. Det er også slik at stadig mer av energibruken skal fases inn i strømnettet etter politisk påtrykk, eksempelvis bilparken, som ytterligere bidrar til å presse prisene oppover. Regjeringens etablerte strømkompensasjon dekker bare mindre deler av folks økede strømutgifter. Forslagsstillerne viser til at regjeringen kan gjøre flere grep for å skjerme folks økonomi mot de ekstreme strømprisene. Fremskrittspartiet fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett om å fjerne elavgift og merverdiavgift på strøm. Det er også mulig å innføre et tak på strømprisen, noe Fremskrittspartiet har fremmet forslag om, men som dessverre har blitt avvist.

Drivstoffpriser

Forslagsstillerne viser til at noe av det første regjeringen Støre prioriterte i statsbudsjettet for 2022, var å øke avgiftene på bensin og diesel gjennom økning i CO2-avgiften. Drivstoffprisene har allerede passert 20 kroner per liter og vil trolig fortsette å øke i tiden fremover. Forslagsstillerne viser til at regjeringen kan bidra til reduserte drivstoffkostnader for folk og næringsliv gjennom å redusere veibruksavgiften. Fremskrittspartiet fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett om en betydelig reduksjon i veibruksavgiften som dessverre ble avvist.

Matpriser

Denne vinteren har mat blitt betydelig dyrere for norske forbrukere, og i februar har det vært en ny økning i matvareprisene som rammer forbrukernes kjøpekraft. Norsk landbrukspolitikk har som virkning dyr mat for norske forbrukere. Dette rammer hardest folk med ordinære og lave inntekter. Høyere matvarepriser enn nabolandene gir også grunnlag for en betydelig grensehandel. Forslagsstillerne mener at regjeringen kan bidra til å redusere folks utgifter til mat gjennom reduksjon av merverdiavgift på mat fra dagens nivå på 15 pst.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen medvirke i vårens lønnsoppgjør ved å gjøre bruk av statens ekstraordinære inntekter til å foreslå skatte- og avgiftslettelser som vil gi norske forbrukere økt kjøpekraft.

Prioriterte forslag til avgiftslettelser skal være

  • a) betydelig redusert veibruksavgift på bensin og diesel

  • b) redusert merverdiavgift på mat

  • c) etablere et tak på strømprisen inntil markedssituasjonen for strøm igjen er i balanse, eller andre kompenserende grep som fritak for elavgift og merverdiavgift, som en erstatning for den mangelfulle strømstøtteordningen

  • d) andre skatte- og avgiftslettelser som vil medvirke til å styrke kjøpekraften.

16. februar 2022

Sylvi Listhaug

Hans Andreas Limi

Roy Steffensen