Bakgrunn

Ved utgangen av perioden med pandemi opplever man en betydelig prisoppgang på mange grunnleggende varer for både forbrukere og næringsliv. Strøm, drivstoff og mat har den siste tiden blitt betydelig dyrere, og forbrukere flest opplever at den disponible inntekten blir redusert. I tillegg til dette har regjeringen Støre, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, gjennomført de største skatte- og avgiftsøkningene i landet på mer enn 20 år, og på toppen av dette kommer et økende rentenivå.

Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til at i perioden 2013–2020 ble skattesatsen redusert for alminnelig inntekt og selskapsskatt fra 28 pst. til 22 pst.

Alle opplever nå at økonomien blir trangere, men de som merker denne utviklingen mest, er folk med vanlige inntekter. Samtidig som befolkningen blir fattigere med økende priser på grunnleggende produkter, er saken en annen for offentlig sektor.

Staten er den store vinneren i dagens økonomi gjennom enorme ekstrainntekter på både olje, gass og strøm, samtidig som skattebyrden på befolkningen økes. Den etablerte kompensasjonsordningen for strøm dekker bare mindre deler av folks store ekstrautgifter.

Det er grunn til å tro at folks svekkede økonomi vil reflektere krav og forventninger til årets lønnsoppgjør. Det er allerede fra lønnstakerorganisasjoner fremmet krav om kompensasjon for prisøkninger og forventninger om reallønnsøkninger denne våren.

Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at staten skal stille opp i lønnsoppgjøret og ikke velte byrden over på næringslivet, der mange bedrifter har en svekket økonomi etter pandemiperioden. Næringslivet opplever også konsekvensene av de høye energiprisene og har ikke mottatt noen kompensasjon for strømkrisen.

Staten har hatt enorme ekstrainntekter over tid, og det er nå på høy tid at dette kommer befolkningen til gode gjennom avgiftslettelser.