Bakgrunn
I forbindelse med behandling
av endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (Innst. 394 L (2018–2019)) 14. juni
2019 fremmet Rødt to forslag om å endre regelverket for Stortingets
pendlerboliger. Det ene forslaget handlet om at representanter som
eier mer enn én bolig fra før av (sekundærboliger), ikke skulle
få pendlerbolig til disposisjon. Det andre handlet om å klargjøre
at representanter som fra før av er i besittelse av annen bolig
mindre enn 40 km kjørelengde fra Stortinget, ikke skulle få pendlerbolig.
I debatten bemerket
daværende stortingspresident til disse to forslagene at presidentskapet
hadde
«hatt en gjennomgang
av stortingsrepresentantenes tjenester og finansielle ordninger
og vil ikke anbefale andre endringer eller innstramminger enn dem som
faktisk foreslås av presidentskapet.»
De to forslagene
ble nedstemt. I etterkant har det blitt avdekket flere tilfeller
der representanter har fått pendlerbolig samtidig som de har bodd
under 40 km kjørelengde fra Stortinget, og representanter som har eid
boliger innen 40 km kjørelengde fra Stortinget som de har hatt leieinntekter
fra, samtidig som de har fått pendlerbolig. Noen av disse tilfellene
har vært i strid med Stortingets regelverk, som siden 2009 har blitt praktisert
slik at det ikke gis pendlerbolig dersom man disponerer bolig innenfor
40 km kjørelengde, men flere har oppgitt å ha misforstått regelverket
på dette punktet, og det har vært uklarhet rundt hvorvidt det er
mulig å ha pendlerbolig samtidig som man leier ut bolig innenfor
40 km kjørelengde fra Stortinget.
Det er nå oppnevnt
et eksternt utvalg som skal gjennomgå reglene for ordningen med
pendlerboliger for stortingsrepresentanter. Det er bra, men Stortinget
kan ikke vente med å gjøre åpenbare klargjøringer og nødvendige
innstramninger i regelverket til utvalget har sin frist 1. oktober
2022.