Bakgrunn
Strømprisene er nå
historisk høye. Statnett har bedt strømprodusentene om å forberede
seg på at det kan komme lite regn i høst. Kraftsituasjonen i NO2
og NO5 er i skrivende stund såkalt «stram». Fyllingsgraden i norske
vannmagasiner er nærmere 20 prosentpoeng lavere enn normalt. Flere
analytikere anslår at strømregningen denne vinteren fort kan bli
2 000 kroner høyere enn normalt per måned for en vanlig husstand.
Den 29. september
2021 meldte NRK at flere studenter hadde tatt opp forbrukslån for
å betale strømregningene. Også Fagforbundet er bekymret for at økte kostnader
knyttet til strøm i kommunene kan gå på bekostning av tjenestetilbud
til innbyggerne, noe forbundsleder Mette Nord sa til NRK 1. oktober.
Det kan bli svært vanskelig for studenter, minstepensjonister, arbeidsledige,
folk på arbeidsavklaringspenger og uføretrygdede å betale strømregningen
i vinter hvis kraftprisen skyter i været.
Det haster å ta politiske
grep for å skåne folk fra skyhøye strømregninger. Forslagsstillerne
viser til at Rødt både i januar 2019 og januar 2021 har stått i
front for å sørge for at det har blitt utbetalt ekstra bostøtte
for å hjelpe familier med strømregningen. Når strømprisene nå igjen
er så høye at mange må velge mellom å ha det varmt nok i huset og
ha mat på bordet, er det tydelig at det er behov for en varig styrking
av det sosiale sikkerhetsnettet, noe Rødt har gått inn for. Forslagsstillerne
viser til Rødts alternative statsbudsjett, der partiet har lagt opp
til en økning av sosialstønaden og en varig økning av dagpengeordningene
og bostøtteordningen. Bostøtteordningen har ved flere anledninger
blitt brukt for å lette på strømutgiftene til husstander med lave
inntekter. Dessuten mener forslagsstillerne at bostøtteordningen
må utvides, slik at flere kan få ta del i den.
Det er etter forslagsstillernes
oppfatning behov for å på lengre sikt gjøre noe med selve kraftmarkedet.
Forslagsstillerne vil innføre et toprissystem for strøm som gjør
at det er rimelig med strømmen man trenger for et vanlig forbruk,
mens luksusforbruk, som å ha oppvarmet badebasseng eller innkjørsel
på hytta hele året, koster mer.
Forslagsstillerne
vil gjøre det enklere og billigere å redusere strømforbruket ved
å gjennomføre flere ENØK-tiltak. På den måten kan for eksempel også
folk på leiemarkedet lettere få isolert boligen sin.
Forslagsstillerne
mener at det trengs en politikk som sørger for at vanlige folk får
betalt strømregningene sine og ikke må kle seg med vinterklær innendørs.
Det handler om rettferdighet.