Bakgrunn
Da det første bomprosjektet
i Norge ble vedtatt i 1929, var det for å hente inn brukerbetaling
i forbindelse med byggingen av Vrengen bro mellom Tjøme og Nøtterøy.
Det var broen og veien som bompengene, eller bropengene som de da
ble kalt, skulle finansiere. Bruken av bropenger/bompenger var nemlig
basert på prinsippet om at de som betalte, måtte ha direkte nytte av
tiltaket.
Siden 1929 har både
loven som regulerer bompenger, og antallet bomstasjoner endret seg
kraftig – fra Lov om veivæsenet fra 1912, som fastslo at hovedveier
med broer normalt skulle finansieres over statskassen, til dagens
lov om vegar fra 1963, som etter flere endringer tillater bruk av
bompenger på tilnærmet alt annet ut over veien bommen står på.
Siden vegloven ble
vedtatt i 1963, har lovens § 27 om bompenger blitt endret syv ganger,
ved lover: 10. juni 1988 nr. 47, 17. desember 1993 nr. 129, 1. mars 1996
nr. 11, 4. april 2008 nr. 8, 22. juni 2012 nr. 59, 16. juni 2017
nr. 75, og 15. juni 2018 nr. 38. Endringene i 1993, 2008 og 2017
inneholdt utvidelse av hva bompenger kunne brukes til ut over veiformål.
Fra 1993 ble det
tillatt å bruke bompenger til investeringer i kollektivtrafikken.
Mindretallet i Stortinget som stemte mot endringen, bestod av Fremskrittspartiet
og Høyre. De argumenterte blant annet for at en mer omfattende åpning
for hva bompenger kunne benyttes til, ville undergrave prinsippet
om nær sammenheng mellom betaling og nytten pengene gikk til. Endringen
i 2008 utvidet dette videre til at bompenger også kunne finansiere
drift av kollektivtrafikk.
Det er i dag tydelig
at det Fremskrittspartiet og Høyre fryktet i 1993, har blitt virkelighet.
Bompenger brukes i dag til å finansiere svært mye ut over den veiinfrastrukturen
de står på. Dette er tydeligst når man ser på bypakkene, eksempelvis
Oslopakke 3. I Oslo brukes hele 98 pst. av Oslos andel av bompengene
på andre formål enn vei. Dette gjøres samtidig med at det er behov
for store veiinvesteringer som E6 Oslo Øst, og de kommunale veiene
har et formidabelt vedlikeholdsetterslep.
Forslagsstillerne
er mot bruk av bompenger og mener at all finansieringen av utbygging
og vedlikehold av veier er et offentlig ansvar. Forslagsstillerne
viser til at Fremskrittspartiet jobber for at belastningen bompenger
påfører norske bilister, skal fjernes. Parallelt med at bompengegjelden
på eksisterende prosjekter nedbetales og bomstasjoner fjernes, er
det viktig at insentivet for å bruke bompenger reduseres. Det er
et problem at politikere som ikke evner å prioritere i sine budsjetter
kan bruke inntekter fra bompenger til å finansiere alt fra sykkelveier
til drift av bussruter og kjøp av sporvogner.
Bymiljøavtaler, bypakker
og byvekstavtaler utgjør i dag en stor del av bompengeinnkrevingen
fra norske bilister. Etter at regjeringen la frem sitt forslag til
Nasjonal transportplan i mars 2021, er det stor sannsynlighet for at
bruken av bypakker både fortsetter og blir utvidet. Det er derfor
viktigere enn noen gang at politikere som vegrer seg for å prioritere,
forhindres i å sette opp bompengestasjoner for å tvinge bilistene
til å finansiere tilbud som er det offentliges ansvar.