Norge er inne i den verste økonomiske krisa siden andre verdenskrig. Den rammer arbeidsfolk hardt. Etter at regjeringen la fram den første krisepakka, ble den møtt av Stortinget med en rekke viktige tiltak, blant annet å øke dagpengesatsen til 80 prosent for inntekt opp til 3 G.

Et enstemmig storting var enig i at dagpengene var for lave og måtte opp. Når dagpengene var for lave da mange ble avhengige av ordningen, er det forslagsstillers syn at satsene var for lave i utgangspunktet.

Lederen i Fellesforbundets avdeling for hotell og restaurant på Vestlandet, Djevat Hisenaj, sa følgende til FriFagbevegelse 13. januar 2021:

«Ansatte i hotell og restaurant er fullstendig avhengig av dagens koronaordning for dagpenger. Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa.»

I en pressemelding 10. mars 2021 opplyste Nav at arbeidsledigheten ett år etter den første nedstengningen fortsatt er svært høy, og at risikoen for at flere havner varig utenfor arbeidslivet, har økt under koronapandemien.

For den enkeltes økonomi er det ikke noen forskjell på om man mister jobben fordi staten stenger ned samfunnet, eller om man mister jobben av andre grunner. Derfor må satsene økes varig. Forslagsstiller mener at minsteinntekten for å få dagpenger også må halveres på varig basis, sånn at de med små stillingsbrøker og løsere tilknytning til arbeidslivet får et varig sikkerhetsnett.

Nav-direktør Hans Christian Holte sa i en pressemelding 2. februar 2021 at de har mottatt mange dagpengesøknader fra personer som jobber innen varehandelen, og at det i denne bransjen jobber mange unge som har en deltidsjobb og ofte ikke har rett til dagpenger. Det bidrar til at de offisielle tallene ikke fanger opp alle dem som mister jobben i varehandelen på Østlandet.

«Situasjonen er derfor enda verre enn statistikken forteller oss»,

sa Nav-direktøren.

Ufrivillig deltid, ringevakter og små kontrakter er utbredt både i offentlig og privat sektor i mange ulike bransjer. Har man lav lønn eller liten stillingsbrøk, er man ekstra sårbar når inntekten faller bort. Denne gruppa må også sikres når de mister jobben.

Noe av det første regjeringen Solberg gjorde, var å ta feriepengene fra de arbeidsledige. Det såkalte ferietillegget i dagpengeordningen ble avviklet med virkning fra 1. januar 2015. Koronapandemien har ført til at en høy andel av Norges befolkning har blitt avhengige av dagpenger i lengre eller kortere perioder. Arbeidsledigheten er fortsatt historisk høy, og både LO og NHO forventer at ledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå i lang tid framover. Derfor holder det ikke å sikre «koronaledige» en inntekt bare denne sommeren.

Det holder ikke med midlertidige ordninger i møte med problemer som rammer folk også til vanlig. Det krever varige forbedringer av det sosiale sikkerhetsnettet.