Utfordringer
og aktuelle tiltak
Folkehelseinstituttet
(FHI) la i mars 2021 frem rapporten «Antbiotikaresistens: Kunnskapshull,
utfordringer og aktuelle tiltak». Rapporten er en oppdatering av en liknende
rapport fra 2014. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020
er forlenget til utgangen av 2021. FHIs nye rapport skal ifølge
regjeringen legge grunnlaget for utarbeiding av en ny strategi.
Rapporten viser at de konkrete målsettingene i gjeldende strategi
og handlingsplan i stor grad er oppnådd, både når det gjelder totalforbruk
i helsevesenet og bruk av spesielt resistensdrivende midler i helseinstitusjoner.
Ekspertgruppen finner det ikke hensiktsmessig å anbefale nye, spesifikke
mål for generell reduksjon av antibiotikabruken hos mennesker, men
foreslår en rekke tiltak for å forbedre kvaliteten av forskrivningen.
Ekspertgruppen viser
til «Nasjonal handlingsplan for et bedre smittevern innenfor helsetjenesten»
som regjeringen fremmet i 2019. Ekspertgruppen understreker nødvendigheten
av å følge opp og videreutvikle tiltakene i denne handlingsplanen,
og det forslås flere tiltak for godt forebyggende arbeid utenfor
institusjonene. Vaksiner beskytter mot smittsomme sykdommer. Forslagsstillerne
viser også til vaksiner som forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens,
og at regjeringen nå utreder et vaksinasjonsprogram for voksne.
Det er stadig grunn til å hindre utbredelse av vaksineskepsis i grupper
av befolkningen. Verdens helseorganisasjon nevner i 2019 vaksineskepsis
som én av de ti største truslene mot global helse.
Det finnes i dag
store kunnskapshull om hvilken rolle miljøet spiller for utvikling
og spredning av resistente bakterier og resistensgener. Det er viktig
å styrke kunnskapen om miljøets rolle i utvikling og spredning av
antibiotikaresistens i Norge og globalt. Forslagsstillerne viser
til at antibiotika er en felles ressurs, som må bevares, forvaltes
og utvikles i fellesskap. Dette må skje gjennom et internasjonalt
samarbeid, der man tenker globalt, men handler lokalt. Norge bør
ta en lederrolle internasjonalt og være en pådriver for at det inngås
internasjonale forpliktelser som en global ressursbevaringsavtale
for antibiotika. Flere mennesker i verden dør av mangel på antibiotika
enn på grunn av antibiotikaresistente mikrober. Derfor må det legges
til grunn for det internasjonale arbeidet at Norge skal bidra til
at land som i dag har et klart underforbruk av antibiotika, får
tilgang til antibiotika og andre livsviktige medisiner. Det samme
gjelder vaksiner, som kan hindre behovet for antibiotika.
Nasjonalt må arbeidet
mot antibiotikaresistens videreføres og forsterkes, og sikres sikker
finansiering og økt forskning. Det bør innføres en egen legemiddelklasse
for antibiotika – en e-klasse av resepter med særlig bruksrestriksjoner
der «e» står for «ecology», legemidler med økologiske effekter –
slik folkehelsedirektøren foreslo i 2016.
Sterke forventninger
hos pasienter og pårørende kan øke sannsynligheten for at legen
vil forskrive antibiotika. Informasjonskampanjer har sannsynligvis
bidratt til redusert bruk av antibiotika, særlig i kommunehelsetjenesten.
Flere land i Europa har hatt stor suksess med bruk av e-Bug i skolen,
som er et alderstilpasset undervisningsopplegg om smittevern og
antibiotikaresistens. Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten (ASP)
har i samarbeid med FHI oversatt materialet og forsøkt å få det
implementert i norsk skoleverk, men det er foreløpig ikke gjennomført
i stor skala.
I rapporten fra FHI
slås det fast at AMR-situasjonen i Norge er gunstig i internasjonal
sammenheng, men dette fører også til spesielle utfordringer og forpliktelser.
Blant annet vil reiseaktivitet og handel med dyr og matvarer over
landegrenser kunne bidra til import av AMR. Norge må bidra internasjonalt
og støtte land som er kommet kortere i arbeidet mot AMR, samt styrke
nasjonal helseberedskap gjennom utvikling av nye diagnostiske hjelpemidler,
antibiotika og alternative behandlingsstrategier, økt forsyningssikkerhet
for kritiske legemidler og forbedret AMR-situasjon på globalt nivå.