Bakgrunn
Den norske velferdsmodellen
ble til ved at fellesskapsløsninger ble bygget opp med offentlige
og ideelle aktører for å dekke grunnleggende behov. Kommersielle
selskaper har vokst sterkt innen flere av de offentlig finansierte
velferdstjenestene de siste 30 årene.
Forslagsstiller viser
til NOU 2020:13 «Private aktører i velferdsstaten» fra velferdstjenesteutvalget.
Utvalget ble satt ned for å kartlegge pengestrømmer i velferden
og konkluderte med at dette var en «svært krevende» oppgave. Kompliserte
selskapsstrukturer, internprising, eiendom og forutsigbare inntektsstrømmer,
finansiert av skattepenger, har gjort sektoren uoversiktlig, men
samtidig så lønnsom at velferdsprofitørene har blitt mangemillionærer.
Kommersielle aktører
har profittmotiv, og i en sektor som er offentlig finansiert og
arbeidsintensiv, vil profitt til kapitaleierne i hovedsak gå ut
over personalkostnader og tilbudet til mennesker velferdstjenesten er
til for. Velferdstjenesteutvalget skriver at «sterkere konkurranse
om oppdrag innenfor anskaffelser og press på avkastning fra eiere
i tilskuddssektorene» kan gi «innsparinger på lønns- og pensjonskostnader».
Forslagsstiller viser
til at lønnsnivået for ansatte i kommersielle selskaper i gjennomsnitt
er lavere enn i det offentlige tilbudet.
Selv om det har blitt
flere kommersielle tilbydere av velferdstjenester, vil forslagsstiller
understreke at det verken gir mer mangfold eller valgfrihet. I de
fleste sektorene har konsern vokst på bekostning av mindre selskaper.
Innenfor barnevern og kommunale helse- og omsorgstjenester har utenlandske
konsern vokst langt raskere, og det har vært en betydelig reduksjon
i ideelles andeler i de samme sektorene. Innenfor kommunale helse-
og omsorgstjenester har de ideelles andel av privates driftsinntekter
gått ned fra over 70 prosent i 2010 til 41 prosent i 2018.
Velferdstjenester
har blitt et attraktivt marked, og det er forslagsstillers oppfatning
at dette truer fellesskapsløsningene og skatteviljen. Forslagsstiller
vil hindre at skattepenger bevilget til barnehagebarn, barnevernsbarn,
eldre og pleietrengende skal gå til privat berikelse. Velferdstjenester
er ikke som andre tjenester. I store deler av velferden, spesielt
barnevern og helse- og omsorgstjenester, er de som trenger velferdstjenestene, ofte
i en sårbar situasjon og avhengige av andres prioriteringer og beslutninger
som kan få store konsekvenser for dem. Forslagsstiller mener at
det kommersielle profittmotivet står i veien for tillit og omsorg,
og at fremtidens velferd må være fellesskapsbasert og profittfri.