Bakgrunn
I Meld. St. 21 (2020–2021)
Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden fra 26. mars 2021
foreslår regjeringen å innføre en fullføringsrett for alle elever
i videregående skole. Forslagsstillerne synes det er svært positivt
at regjeringen tar bort tidsbegrensningen på retten til videregående
skole og gir alle rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse.
Forslagsstillerne
ønsker imidlertid at elever som har levd med rødt nivå og digital
skole som følge av covid-19, også skal få en slik utvidet rett.
På grunn av smitteverntiltak som har variert både i tid og sted,
vil elevene ha større variasjon i opplæringstilbudet enn under normale
omstendigheter. Det er mye som tyder på at hjemmeundervisning forsterker
eksisterende ulikhet mellom elever. For det første ser nedstengningen
ut til å forsterke forskjeller mellom sterkt presterende elever
og svakt presterende elever. For det andre kan nedstengningen ha
bidratt til å forsterke betydningen av familieressurser for elevenes
opplevelse av læring, trivsel og motivasjon.
Det er manglende
kunnskap om hvordan digital undervisning har påvirket elevenes læring,
men man ser tendenser til at det er variasjoner mellom grupper.
Det er gjort noe forskning knyttet til nedstengningen våren 2020.
I månedsskiftet april/mai 2020 gjennomførte forskere ved NOVA og
Universitetet i Oslo en undersøkelse blant elever på ungdoms- og
videregående skoler i Oslo. Over 12 000 ungdommer fra 13 til 19
år svarte på spørsmål om hvordan de opplevde situasjonen med nedstengning
og digital skole. Spørsmålene dekket alt fra undervisning og læring
til familieliv, fritid, smittevern, livskvalitet og helse.
Et flertall av ungdommer
i Oslo mente de lærte mindre under tiden med stengte skoler, mens
en mindre andel mente de lærte mer. Lærere oppga også at det er
store variasjoner blant elevene. Der noen presterte bedre under
tiden med opplæring hjemme, falt andre i større grad fra undervisningen.
Forskningen tyder på at elevenes faglige progresjon under opplæring
hjemme øker med foreldrenes involvering og deres sosioøkonomiske bakgrunn.
Flere lærere mente økt involvering fra foreldre i skolearbeidet
forsterket forskjellene som allerede eksisterte.
Fraværstall fra 22
videregående skoler i Oslo viser en betydelig økning i elevenes
fravær høsten 2020 (VG 5. november 20). Det registrerte fraværet
hadde økt med 42 prosent sammenlignet med forrige høst, og for enkelte
skoler hadde fraværet økt med 80 prosent. Selv om Oslo og de aktuelle
bydelene er hardere rammet av smitte og karantene enn gjennomsnittet
i landet ellers, gir tallene for Oslo grunn til å anta at det har
vært høyere fravær enn normalt også ellers i landet. Også lærerorganisasjonene
rapporterer om mye karantenerelatert fravær i løpet av høsten. Fravær
på grunn av karantene eller sykdom kan gi mange av de samme negative
konsekvensene som man har ved stengte skoler. Tall om karantene
i Oslo kan tyde på at karantene rammer sosialt skjevt, og at de
som kan ha mest behov for å være på skolen, gjentatte ganger havner
i karantene.
Alternativet for
ungdom som stryker i ett eller flere fag til våren, er å melde seg
opp som privatist. Privatistskolemarkedet er helkommersialisert,
og det koster mange titalls tusen å melde seg opp til kursene som
Sonans og andre privatistskoler tilbyr.