Koronapandemien herjer, og i hele verden møtes krisen med krisepakker for å redde folks inntekt, arbeidsplasser og næringsliv. Verdens land bruker samlet minst 87 000 mrd. norske kroner, og ifølge rapport fra FN kan en tydelig grønn innretning på pakkene kombinert med nye og mer ambisiøse klimamål i Asia bidra til langt større utslippsreduksjoner frem mot 2030 enn tidligere forventet.

I Europa og Nord-Amerika har krisepakker en tydelig grønn innretning, og man ser også tydelige tendenser på det samme i større land i Asia. Landene bruker krisen med både redningspakker og fremtidssatsinger. EU har for eksempel øremerket 37 pst. av krisepengene til grønne formål, i tillegg til krav om at ingen prosjekter som har «vesentlig skade på klima og miljø», skal få finansiering. Frankrike har øremerket 30 pst., og Tyskland 33 pst. Norge sin andel er ifølge Finansdepartementet på bare 2 pst. Dette kan få alvorlige konsekvenser.

Krisen en unik mulighet til å sko Norge for framtida. Makroøkonomiske forhold gir en mulighet til å investere tungt mens det er realnedgang i økonomien. Denne muligheten må gripes før hverdagen innhenter oss.

I tillegg ser man blant annet at flere EU-land skrur opp investeringer til løfterike fremtidsnæringer markant. Norges tilsvarende satsinger er svært beskjedne til sammenligning. Dette ser man i både flytende havvind, hydrogen og batteriproduksjon. Konsekvensene for norsk næringsliv er at det blir akterutseilt eller står igjen på perrongen.

Det er derfor behov for en grønn gjenreisningsplan, slik blant annet Danmark nylig vedtok. Målet med planen er å bruke mulighetsvinduet som krisen skaper, til å sikre arbeidsplasser, bygge nye næringer og gjøre større investeringer for det grønne skiftet.

Samtidig må gjenreisningsplanen være grunnleggende sosialt rettferdig om den skal ha legitimitet. Planen må bidra til å kutte utslipp og redusere sosiale forskjeller. En ser allerede at koronapandemien ytterligere har økt forskjellene i samfunnet, og det er avgjørende med en offensiv strategi for fremtiden som snur denne utviklingen. Det trengs klimatiltak som bidrar direkte til reduserte forskjeller, å få folk inn i fremtidens arbeidsplasser, og at øvrig omfordelings- og velferdspolitikk er kraftfull nok til å snu utviklingen.

Etter at 50 kommuner måtte stenge ned i begynnelsen av mars og regjeringen presenterte en nasjonal nedstenging og nye nasjonale innstramminger 23. mars, er det nok en gang behov for kraftfulle krisetiltak i møte med pandemien. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for landet og nødvendig for å forhindre økte forskjeller i samfunnet. Koronakrisa har rammet sosialt skjevt og satt hele samfunnet og arbeidslivet i en vanskelig situasjon, som det er lite kontroll over. Reserver er brukt opp i både private husholdninger og i næringslivet. Prognoser fra Nav viser at arbeidsledigheten de nærmeste årene ikke vil komme tilbake på nivået før koronakrisen. Krisen er ikke over, og det er særlig viktig å nå la arbeidsledige og permitterte få beholde mer av inntekten sin, forhindre konkurser og oppsigelser, styrke sosiale ordninger og ytelser og innordne kompensasjonsordninger på en mer treffsikker måte.