Bakgrunn
Helt siden de første
smitteverntiltakene i møte med koronapandemien ble innført 12. mars
2020 har store deler av næringslivet stått i en tilnærmet kontinuerlig krisesituasjon.
Smitteverntiltakene har i særdeleshet ført til stort omsetningsfall
i bransjer som lever av at folk reiser og samles, slik som turistnæringen
og serveringsbransjen.
De nye strenge smitteverntiltakene
rammer i særlig grad bedrifter som har forsøkt å holde sine ansatte
i arbeid til tross for kraftig redusert aktivitet og strenge smitteverntiltak.
Når tiltakene nå strammes ytterligere til, vil mange av disse bedriftene
ikke ha noe annet valg enn å gå til nye permitteringer. Arbeidsgivers
lønnsplikt ved permittering er en tung belastning som kommer etter
det som for mange har vært tolv svært krevende måneder. Man risikerer
at de nylige innstrammingene blir spikeren i kisten for næringsdrivende
som har holdt ut gjennom pandemien så langt, kort tid før en kan
håpe på effekt av vaksineprogrammet med påfølgende gjenåpning av
samfunnet.
Et av de mest målrettede
tiltakene for å hjelpe bedriftene ved den første nedstengningen
av samfunnet i mars 2020 var reduksjon av arbeidsgiverperioden til
2 dager. Samtidig ble det vedtatt statlig lønnskompensasjon til
de arbeidstakerne som ble permittert, slik at fallet i inntekt ikke
skulle bli for brått. Nå er det et påtrengende behov for å lette
byrden som bedriftene står overfor ved nye permitteringer som følge
av den statlige nedstengningen, samtidig som de ansatte som blir
permittert, må ivaretas gjennom lønnskompensasjon.
Med bakgrunn i de
nye strenge smitteverntiltakene som den senere tid har blitt innført
på kort varsel, mener forslagsstillerne at arbeidsgivers lønnsplikt
ved permittering, arbeidsgiverperiode I, på ny må reduseres til 2
dager. Samtidig må staten stille opp med lønnskompensasjon til arbeidstakere
for de dagene der arbeidsgivers lønnsplikt faller bort. For å ivareta
de bedriftene som den senere tid har måttet gå til permitteringer
før arbeidsgiverperiode I reduseres, må det innføres en refusjonsordning
som kompenserer tilsvarende lønnsplikten for dag 3–10.
Mange virksomheter,
kanskje særlig innen serveringsbransjen, samt blomsterhandlere,
har måttet bære store tap som følge av varelager som går ut på holdbarhetsdato
ettersom virksomheten har måttet stenge ned på kort varsel grunn
av nye inngripende smitteverntiltak. Disse kostnadene er tunge å
bære for virksomheter som har forsøkt å holde aktiviteten i gang,
og skaper videre en unødig stor barriere mot å øke aktiviteten igjen etter
en nedstengningsperiode.
Stortinget vedtok
ved behandlingen av Innst. 233 S (2020–2021) den 23. februar 2021
at kostnader til tapt varelager skulle inkluderes i kompensasjonsordningen for
næringslivet fra stønadsmåned mars. Videre ble det vedtatt at
«Virksomheter som
kan dokumentere stort tapt varelager som følge av smittevernrestriksjoner
i perioden november til februar, skal kunne søke om kompensasjon
for dette.»
Ingen av disse vedtakene
er så langt fulgt opp av regjeringen.
Forslagsstillerne
vil vise til at etter at Stortinget behandlet spørsmålet om arbeidsgivers
lønnsplikt ved permittering og dekning av tapt varelager i februar,
har regjeringen innført inngripende regionale og nasjonale smittevernrestriksjoner.
Med virkning fra 5. mars ble det iverksatt tiltak for kommunene
Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. 13. mars ble
det iverksatt tiltak for ti kommuner i Nordland. 16. mars ble det
iverksatt tiltak i alle kommunene i Viken samt Gran kommune i Innlandet.
23. mars ble det innført strenge nasjonale tiltak som gjelder inntil
videre og skal vurderes på nytt innen 12. april.