Bakgrunn
Den 14. juni 1971
behandlet Stortinget innstillingen fra den forsterkede industrikomité
om undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster
på den norske kontinentalsokkel m. m. (Innst. S. nr. 294 (1970–71),
jf. St. meld. nr. 95 (1969–70) og St.meld. nr. 76 (1970–71).
I merknads form gikk
Stortinget inn for noen hovedprinsipper for forvaltningen av petroleumsvirksomheten
i Norge for at naturressursene skulle komme hele samfunnet til gode:
-
«1. At nasjonal
styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
-
2. At petroleumsfunnene
utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det
gjelder tilførsel av råolje.
-
3. At det med basis
i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
-
4. At utviklingen
av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende
næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
-
5. At brenning av
unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres
unntatt for kortere prøveperioder.
-
6. At petroleum
fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge
med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn
gir grunnlag for en annen løsning.
-
7. At staten engasjerer
seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av
norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging
av et norsk, integrert oljemiljø med så vel nasjonalt som internasjonalt
siktepunkt.
-
8. At det opprettes
et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige
interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske
oljeinteresser.
-
9. At det nord for
62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de
særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
-
10. At norske petroleumsfunn
i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor
nye oppgaver.»
Kort oppsummert uttrykker
disse prinsippene hvordan man kan sikre at forvaltningen av norske
naturressurser styres demokratisk, kommer befolkningen til gode
og tar hensyn til eksisterende næringsvirksomhet, natur og miljø.
Disse prinsippene bygger blant annet på lærdommene fra hvordan det
norske samfunnet tidligere hadde tatt grep for også å sikre kontroll
over vannkraften.
Forslagsstiller mener
dette var et viktig øyeblikk i norsk historie, og at dette er politiske
prinsipper som på ingen måte har mistet sin relevans på de femti
årene som har gått. Femtiårsjubileet som finner sted i år, er en anledning
Stortinget ikke bør la passere, til å kombinere en historisk markering
med en økt bevissthet rundt og aktualisering av de politiske prinsippene,
og en debatt rundt forvaltningen av disse, som ikke bare er gyldig
for petroleumssektoren, men også for andre næringer innen kraft,
fiskeri, jord, skog, mineraler og annen industri. Man står overfor
historiske veivalg for norsk næringspolitikk, og da har en ikke
råd til kortsiktige valg som fortrenger grunnleggende historiske
prinsipper fra de siste hundre årene eller natur og næring som det
tar enda lengre tid å bygge opp.