Representantforslag om mer effektiv skadefelling av store rovdyr
Dette dokument
- Representantforslag 86 S (2020–2021)
- Fra: Ole André Myhrvold, Sandra Borch, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Emilie Enger Mehl og Nils T. Bjørke
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Bakgrunn
Den rovviltpolitikken som nå har vært ført gjennom snart åtte år, har feilet på sentrale områder. Rovviltbestanden for jerv og ulv er langt større enn Stortingets bestandsmål skulle tilsi. Bønder opplever også at rovvilt får grassere i beiteprioriterte områder, noe som er stikk i strid med den todelte målsettingen for rovviltpolitikken, som sier at det ikke skal være rovdyr som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder. Det er spesielt store problemer knyttet til bjørnebestanden i områder hvor det drives aktivt utmarksbeite.
Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Siste del innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt.
Skadefelling
Skadefelling skal sørge for at rovdyr som gjør skade i beiteområder, tas ut raskt slik at dyrelidelser unngås – og store psykiske påkjenninger for beitebrukerne unngås. Effektiv skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre beitenæringa forutsigbare vilkår.
Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen. Dette skyldes blant annet at vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyrene om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark.
Skadefelling er i dag strengt regulert. Ved skadefelling skal det i utgangspunktet brukes ordinære jaktmetoder. Den enkelte deltaker i skadefellingslaget må forholde seg til naturmangfoldloven, rovviltforskriften, viltloven og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøskuter, ATV osv., må dette være særskilt bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Men fylkesmennene og Miljødirektoratet kan for eksempel ikke dispensere fra hundelovens bestemmelser eller fra motorferdsellovens regler. I slike tilfeller må tillatelse/dispensasjon innhentes fra kommunen. Dette fører til at det under fellingsoppdrag går bort verdifull tid for å innhente aktuelle tillatelser og dispensasjoner.
Skadefelling med drivende hund
Mens det er tillatt å benytte løs, på drevet halsende hund under lisensjakt på ulv i Sverige, er denne jaktformen forbudt i Norge. Dette gjør at skadefellingslagene ikke har mulighet til å trene opp slike jakthunder i Norge.
Skadefellingslagene i Nord-Østerdal og Engerdal har gjennom et eget prosjekt høstet svært gode erfaringer med å gjøre skadefellingen mer effektiv. Prosjektet inkluderer organisering, kommunikasjon, digitale verktøy og opptrening av hunder. Bruk av løs, på drevet halsende hund ved skadefelling av ulv har redusert jegernes tidsbruk kraftig.
Det er en svensk hund av rasen american foxhound som skadefellingslagene i Nord-Østerdal og Engerdal har fått leie til bruk på skadefellingsoppdragene. Denne hunden er trent i Sverige og har vist gode resultater. Mens skadefellingslaget tidligere brukte 2 500–3 000 arbeidstimer på å felle en ulv, er tiden nå redusert til om lag 200 arbeidstimer. Resultatet er svært oppløftende med tanke på den overordnede målsettingen om å hindre dyrelidelser. I tillegg sparer staten penger ved at hvert enkelt skadefellingsoppdrag kan gjennomføres med færre arbeidstimer, og at erstatningsutbetalingene for rovdyrdrepte beitedyr reduseres betydelig.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
-
1. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som innebærer at det i Norge blir lovlig å trene egnede hunder til skadefelling av ulv ved hjelp av metoden løs, på drevet halsende hund.
-
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at dispensasjonsmyndigheten knyttet til metoder ved skadefelling gis av samme myndighet som gjør vedtak om skadefelling.
-
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt og enhetlig.
-
4. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om mer effektivt uttak av bjørn som gjør skade på beitedyr, hvor regjeringen identifiserer hindre for effektivt uttak og foreslår virkemidler som sikrer at skadevoldende bjørn effektivt blir tatt ut i beiteprioriterte områder.
-
5. Stortinget ber regjeringen iverksette et kompetanseoverføringsprosjekt for at de metodene og de erfaringene som er gjort av skadefellingslagene i Nord-Østerdal og Engerdal, blir overført til skadefellingslag andre steder i landet. Det bør utarbeides et kursopplegg og etableres et permanent nettverk som sikrer overføring av kunnskap og kompetanse.
-
6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan virkemidler knyttet til skadefelling også kan bidra til å gjøre lisensfelling mer effektiv.
-
7. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere felling av rovvilt i Norge. Tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter, lys, termiske apparater osv. skal vurderes i den forbindelse.
|
Ole André Myhrvold |
Sandra Borch |
Bengt Fasteraune |
|
Heidi Greni |
Emilie Enger Mehl |
Nils T. Bjørke |