Bakgrunn
Handel med jordbruksvarer
er som hovedregel ikke en del av EØS-avtalen. Likevel har EU betydelige
kvoter for tollfri eksport av landbruksvarer til Norge, og importen
er stadig økende. Dette inkluderer meierivarer, kjøttvarer, grønnsaker,
kraftfôrråvarer, blomster, planter og frø m.m.
Forslagsstillerne
viser til at Storbritannia meldte seg ut av EU fra 31. januar 2020,
og etter en overgangsperiode som utløper 31. desember 2020, skal
behandles som et tredjeland. Forslagsstillerne viser til at Storbritannia er
en av verdens største økonomier og utgjorde en betydelig andel av
samlet BNP i EU, også knyttet til handel med landbruksvarer. Brexit
fører til at grunnlaget for fastsatte kvoter for eksport av jordbruksvarer
fra EU til Norge endres og svekkes.
Forslagsstillerne
viser til at utenriksminister Ine Eriksen Søreide i Dokument 15:409
(2020–2021) 20. november 2020 uttrykte at regjeringen ikke har til hensikt
å kreve reforhandlinger av våre inngåtte avtaler med EU om handel
med landbruksvarer på bakgrunn av Storbritannias uttreden av EU.
Søreide mente dette ville føre til et krav om reduksjon av norske
kvoter for eksport av sjømat til EU. Forslagsstillerne mener det
er uheldig at statsråden forsøker å sette to så viktige distriktsnæringer
for Norge opp mot hverandre.
EU kan eksportere
8 400 tonn ost og 2 500 tonn storfekjøtt til Norge hvert år. I tillegg
kommer tollfrie kvoter på fjørfe, svin, potet, grønnsaker, samt
oster og meieriprodukter som kan innføres med lav toll. Forslagsstillerne
viser til at dette utgjør en enorm andel melk, kjøtt og landbruksvarer
som kunne utgjort grunnlaget for økt produksjon i Norge. Mindre
import ville muliggjort mer matproduksjon basert på norske ressurser,
økt selvforsyningsgrad og viktige distriktsarbeidsplasser.
Forslagsstillerne
viser til at regjeringen sist økte kvotene for tollfri import fra
EU gjennom såkalte artikkel 19-forhandlinger som ble fremlagt for
Stortinget i Prop. 115 S (2016–2017) og fikk virkning fra 1. oktober 2018.
Flertallet i næringskomiteen uttrykte den gang bekymring for betydelige
utfordringer for landbruket ved å øke importkvotene, særlig for
norsk melkeproduksjon.
Norge har også tollfrie
kvoter for eksport til EU, men disse benyttes i liten grad. Eksempelvis
ble bare 30 prosent av ostekvoten på 7 200 tonn utnyttet i 2017,
jf. Prop. 115 S (2016–2017). Bortfall av støtte for merkevareeksport
av ost har senere ført til utflagging av 100 millioner liter melk
fra norsk produksjon, og utkjøp av om lag 400 melkebønder, og kan
komme til å gi enda lavere utnyttelse av våre eksportkvoter.
Etter forslagsstillernes
oppfatning er det en stor ubalanse mellom import og eksport av jordbruksvarer mellom
Norge og EU. Forslagsstillerne viser til merknadene i Innst. 336
S (2016–2017) som peker på at utviklingen i handelen basert på artikkel
19 ikke har vist en tilfredsstillende balanse mellom import og eksport
av landbruksvarer, og at denne ubalansen må vektlegges mer fra norsk
side i senere runder. Forslagsstillerne viser videre til Senterpartiets
særmerknad i Innst. 336 S (2016–2017).
Forslagsstillerne
viser til at utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en felles uttalelse
fra EØS-rådet 25. mai 2020 oppfordrer partene til å fortsette dialogen
om videre liberalisering av handelen med landbruksprodukter basert
på artikkel 19 i EØS-avtalen og protokoll 3 til EØS-avtalen. Forslagsstillerne
er av den oppfatning at videre liberalisering vil være svært ødeleggende
for norsk landbruk. Norge må i stedet sørge for å få redusert kvotene
for import av landbruksvarer fra EU i henhold til den reduksjonen
av eksportgrunnlaget som Storbritannia utgjør.