Bakgrunn
Luftfarten er en
viktig del av transporttilbudet i Norge og til og fra utlandet.
Luftfarten er internasjonal og i høy grad regulert gjennom internasjonale
regler og avtaler. Samtidig er bransjen arbeidsplass for tusenvis av
ansatte over hele landet.
De politiske myndighetene
har ansvar for rammevilkårene for luftfarten i Norge og dermed også
ansvaret for at ansatte i luftfarten har trygge arbeidsplasser og
anstendige lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med norske standarder
og verdier i arbeidslivet. Dette er et stort ansvar som dessverre
ikke møtes med nødvendig handlekraft i en omskiftelig tid. Det er
derfor nødvendig å få på plass en nasjonal luftfartsstrategi.
En nasjonal luftfartsstrategi
bør, foruten å vektlegge sikkerhet, være tuftet på økonomisk, sosial
og klimamessig bærekraft. Dette vil si økonomisk bærekraft med aktører
som evner å bære sine kostnader, sosial bærekraft som sikrer en
sunn og rettferdig konkurranse og klimamessig bærekraft som sikrer
fornuftig klimaatferd.
Det må iverksettes
tiltak som stanser utviklingen av sosial dumping i luftfartssektoren,
for å hindre at lønns- og arbeidsvilkårene utvikler seg til en potensiell
sikkerhetsrisiko. Luftfarten representerer mange og viktige arbeidsplasser
i Norge, noe som i seg selv gjør det viktig å holde norske verdier
for et godt arbeidsliv i hevd. Forslagsstillerne mener tilsynsorganene
må gis mulighet til å øke kontrollvirksomheten overfor selskapene
i luftfarten, herunder uanmeldte tilsyn.
Krisen i norsk luftfart
er dyptgripende og vil ikke gå over raskt. Det er nødvendig med
kontinuerlige tiltakspakker for norsk luftfart så lenge det er behov,
med formål om å bringe en samfunnskritisk næring gjennom krisen.
Det må selvsagt stilles strenge krav til å motta statlige midler,
der mottakere av statlig støtte forplikter seg til økonomisk, sosialt
og klimamessig ansvarlig bærekraft.
Det bør vurderes
å fastsette minstepris for ruteselskapenes flybilletter etter modell
fra EU-landet Østerrike for å opprettholde sunn og rettferdig konkurranse
på like vilkår, men uten press på ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Avinor-modellen videreføres
for drift og videreutvikling av lufthavnene i hele landet. Avinor
må kompenseres for inntektsbortfall, og alle initiativ om å privatisere
bakketjenester skal stilles i bero.