Regulering av alderspensjon

Pensjonsreformen ble vedtatt med et bredt flertall, men ikke enstemmig. Både Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært kritiske til konsekvensene reformen har hatt for landets alderspensjonister, og har flere ganger fremmet ulike forslag om å oppheve underreguleringen og gjeninnføre forhandlingsrett. Flere andre partier har også i senere tid uttrykt enighet med forslagsstillerne om at reguleringsregimet ikke fungerer etter hensikten.

Pensjonsreformen skal evalueres, og det er nylig nedsatt et pensjonsutvalg som blant annet skal se på reguleringsmodellen. Det er i mandatet lagt til grunn at pensjonsreformen skal bidra til at løpende alderspensjoner skal justeres årlig, og at pensjonistene skal sikres økt kjøpekraft. Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022.

Før utvalget er ferdig og arbeidet behandlet i Stortinget, kan landets pensjonister ha opplevd flere nye år med tapt kjøpekraft.

Å avvente pensjonsutvalgets evaluering er uheldig, særlig i en tid med fallende kjøpekraft. Det foreslås derfor nå en ny, midlertidig modell som sikrer alderspensjonistene en reell inntektsutvikling frem til Stortinget har behandlet og gjennomgått pensjonsutvalgets arbeid og forslag og eventuelt vedtatt varige endringer.

Minste pensjonsnivå

Stortinget har etter åpningen i oktober 2020 enstemmig vedtatt at minste pensjonsnivå skal heves. Det ligger imidlertid ingen forpliktelser i dette vedtaket, verken for når eller hvor mye en slik minste pensjonsytelse skal økes. Forslagsstillerne mener det er på høy tid å få på plass en forpliktende opptrappingsplan for å heve minste pensjonsnivå opp mot fattigdomsgrensen til EU (EU60). Et høyere minste pensjonsnivå vil bidra til en verdig pensjonisttilværelse.

Pensjonistforbundet i Teknisk beregningsutvalg

Forslagsstillerne mener pensjonistenes egne organisasjoner bør være bedre representert der pensjonistenes økonomi avgjøres, og foreslår å gi Pensjonistforbundet plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Forhandlingsrett

Forslagsstillerne mener det er uheldig at pensjonistenes organisasjoner mistet en viktig rolle da forhandlingsretten ble fjernet med pensjonsreformen. Det ligger derfor her også forslag om å gjeninnføre forhandlingsrett for landets pensjonister gjennom deres organisasjoner.

Forslagsstillerne mener å se at det er bred enighet om at dagens reguleringsmodell for alderspensjoner ikke fungerer etter intensjonen, og at minste pensjonsytelse er for lav. Selv om Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti primært ønsker en enda bedre modell, der underreguleringen oppheves i sin helhet, er det et mål å få til en endring som kan favne et flertall, og som sikrer en bedre inntektsutvikling for landets alderspensjonister enn det som er tilfellet nå. Forslagsstillerne har derfor, sammen med Pensjonistforbundet, jobbet for å finne midlertidige løsninger det skal være mulig å komme til bred enighet om i Stortinget, i påvente av pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer.

Forslagsstillerne inviterer partiene på Stortinget til å inngå et nytt og midlertidig forlik.

Forslagsstillerne er enige om følgende prinsipper:

1. Ved regulering av løpende pensjoner skal landets pensjonister ikke tape kjøpekraft så lenge lønnsmottakere ellers ikke gjør det. Pensjonene skal likevel ikke reguleres høyere enn lønnsmottakere ellers. Det er et mål at ny reguleringsmodell skal virke allerede fra 2020.

2. Det skal lages en forpliktende opptrappingsplan for å øke minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60). Første økning skal gis raskest mulig.

3. Pensjonistenes organisasjoner skal ha forhandlingsrett.

4. Pensjonistforbundet gis plass i TBU på vegne av pensjonistenes organisasjoner, og det etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.