Man er på overtid
når det gjelder å få fart i likelønnsutviklingen i Norge. Å ha en
lønn å leve av er viktig i et likestillingsperspektiv. I dag er
det slik at kvinner tjener mindre enn menn enten man sammenligner
årslønn, månedslønn eller timelønn. Forskjellene i årslønn og månedslønn
sier noe om hvordan de økonomiske ressursene fordeles mellom kvinner
og menn, samtidig som forskjeller i arbeidstid og antall arbeidsdager
i året bidrar til slike forskjeller.
Over tid har lønns-
og inntektsforskjellene blitt mindre. Dette er delvis en konsekvens
av at timelønnsforskjellene har blitt mindre, men det skyldes også
at flere kvinner har kommet inn på arbeidsmarkedet, at kvinner jobber
mer, og at kvinner har tatt mer formell utdanning og har kommet
inn i yrker som tradisjonelt har vært mannsdominerte og høytlønte.
Likestillingskampen
har vunnet frem på flere viktige områder. Lovfestet rett til barnehage,
gode foreldrepermisjonsordninger og økt fedrekvote ved fødsler er eksempler
på dette. Dermed har samfunnet lagt bedre til rette for kvinners
deltagelse i arbeidslivet og for et mer likestilt foreldreskap.
En viktig forklaring
på at lønnsforskjellene vedvarer, er at menn jobber i yrker som
i gjennomsnitt er bedre betalt (Statistisk sentralbyrå (SSB) 2020).
Likevel, sammenligner man relativt like kvinner og menn – det vil
si kvinner og menn som har like lang utdanning, like lang yrkeserfaring,
som jobber i samme sektor, samme bransje og samme yrke – har man
fortsatt en timelønnsforskjell på 7,7 prosent for alle og 7,5 prosent
for de bachelorutdannede. Tall fra SSB fra 2020 viser at nedgangen i lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn går saktere enn før. Forslagsstillerne mener
derfor det trengs en enda sterkere innsats for å tette det gjenstående
lønnsgapet mellom kvinner og menn.