Betydningen
av å forankre Norges politikk i Sikkerhetsrådet
Det er ingen grunn
til mindre involvering i arbeidet med Sikkerhetsrådet enn med EØS,
snarere tvert imot: I Sikkerhetsrådet vil Norge ha stemmerett som
må forankres skikkelig. Det som skjer i FNs sikkerhetsråd, er av stor
betydning for Norge og Norges interesser. Forrige gang Norge var
representert i rådet, var fra 2001 til 2002. I løpet av denne perioden
fattet Sikkerhetsrådet vedtak som fikk store konsekvenser. Blant
annet ble det i kjølvannet av terrrorangrepet 11. september 2001
fattet vedtak med langtrekkende konsekvenser for krigene i Afghanistan
og Irak. Norge var blant annet ansvarlig for FNs sanksjonspolitikk
mot Irak og på denne måten dypt involvert i en av den tidas mest
kontroversielle globale konflikter. Det var også mens Norge var
medlem av Sikkerhetsrådet at resolusjon 1368 ble vedtatt, noe som
la grunnlaget for at Norge ble trukket inn i Afghanistan-krigen.
De siste tjue årene
har konsekvensene av disse krigene vært vidtrekkende, og når Norge
nå går inn igjen i Sikkerhetsrådet, vil ikke det sette oss i mindre
krevende situasjoner. Siden den gang har en stadig mer multipolar
verdensorden gjort seg gjeldende. Kina har blitt vesentlig sterkere,
mens USA har blitt svekket og, under president Trump, også mer uforutsigbart.
Hvordan Norge navigerer i denne situasjonen, vil være av stor betydning
for norske interesser i årene som kommer, og da må politikken være
demokratisk forankret.
Kjernen i den norske
utenrikspolitiske linjen har vært at alt som er i FNs interesse,
er i norsk interesse. Men de siste 20 årene har FN-mandater blitt
misbrukt, med Libya-resolusjonen som det fremste eksemplet: En resolusjon
om å beskytte sivile ble misbrukt for å fremme regimeskifte, med
vidtrekkende konsekvenser ikke bare for Libya, men også for land
som Mali og Syria. Derfor er det trolig ønskelig med en strengere
tolkning av hva som er i Norges interesse. Å bestemme hva som er
i Norges interesse, vil ikke bli mindre krevende i årene som kommer,
og da er politikkens legitimitet og forankring i befolkningen av
enda større betydning.
En etablering av
en praksis for sikkerhetsrådsperioden etter modell fra Europautvalget
vil også sende et sterkt og tydelig signal om at Norges medlemskapsperiode
i Sikkerhetsrådet er et prioritert arbeid som er solid forankret
i parlamentet, noe som vil gi ytterligere legitimitet til Norges
arbeid i FN.