Bakgrunn
Vask og renhold i kriminalomsorgen
utføres pr. i dag i stor grad av ansatte og innsatte ved kriminalomsorgens
institusjoner og innleide tjenester.
På bakgrunn av kunnskap
fra kriminalomsorgen bør det stilles krav om særskilt kompetanse
ved vask og renhold i landets fengsler, da en del av dette arbeidet omhandler
behandling av kroppsvæsker som blod, urin og avføring ved for eksempel
renhold av celler. Situasjonen rundt covid-19-utbruddet har også
brakt med seg oppmerksomhet tilknyttet smittevask.
Fengselsbetjenter
i norske fengsler er blant verdens beste utdannede innen kriminalomsorg,
deres arbeid skal blant annet omhandle rehabilitering og tilsyn
med innsatte. Ansatte i kriminalomsorgen har derimot ikke utdannelse
i å håndtere profesjonelt utført vask og renhold. Det er en fagprofesjon
som bør utføres av renholdere med fagbrev.
Ansatte ved norske
fengsler har over tid og særlig i forbindelse med covid-19-utbruddet
påpekt at smittevask, samt annet spesialisert renhold, vekker bekymring
knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Den offentlige debatten
knyttet til dette har blant annet omtalt ansatte i kriminalomsorgens
behov for smuss- og risikotillegg dersom de i fremtiden skal utføre
denne typen spesialisert renhold. Forslagsstillerne mener det er av
stor betydning at folk skal få lønn etter jobben de gjør og skal
ha kompetanse, tilpasset eget arbeid, og mener derfor at en ordning
der fagspesifikke grupper utfører arbeid knyttet til deres kompetanse
vil forhindre unødvendige tilleggsordninger knyttet til risiko.
For mange innsatte
i kriminalomsorgen er vask og renhold et viktig arbeidstreningstiltak,
noe vi mener det også bør være i fremtiden. Dersom ansatte med fagkompetanse
innen renhold kommer på plass som en integrert del av kriminalomsorgen,
vil dette arbeidstreningstiltaket for de innsatte styrkes ved at
muligheten for å oppnå fagbrev gjennom veiledning av utdannede fagarbeidere
i yrket lettere kan gjennomføres. Således vil dette forslaget også
styrke innholdsarbeidet i fengslene.
I tillegg vil tid
betjenter i kriminalomsorgen i dag bruker på vask og renhold kunne
frigjøres slik at de ansatte i større grad får mulighet til å jobbe
rehabiliterende overfor de innsatte, slik de er utdannet til gjennom sin
treårige utdanning ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
(KRUS).
Forslagsstillerne
mener renholdere bør ansettes fast i kriminalomsorgen og mener det
over tid vil være det samfunnsmessige mest lønnsomme. Erfaringen
fra Forsvaret med deres privatisering av renhold og de kostnadene
som fulgte med dette samt FAFO-rapporten «Når jobben settes på anbud»,
tilsier dette. For forslagsstillerne er imidlertid det viktigste
at
-
fast ansettelse av
renholdere i fengslene er å ta spesialkompetansen renholdere har
på alvor, og at vi som samfunn erkjenner at profesjonelt utført
renhold er viktig,
-
kompetansen som gjennomført
utdanning på KRUS gir, skal brukes aktivt for å rehabilitere innsatte
i fengslene, og at vi erkjenner at kompetente fengselsbetjenter
gjør samfunnet tryggere, og
-
de innsatte får større
mulighet til å skaffe seg fagbrev gjennom opplæring fra kompetente
renholdere, til et viktig yrke som er etterspurt og som kan gi dem
jobb etter endt soning.
Forslagsstillerne
mener at forslaget i sum vil gi samfunnet flere, trygge arbeidsplasser,
frigi ressurser til arbeidet med innhold i soningen og tryggere
overgang til livet i frihet og dermed større samfunnstrygghet.