Bakgrunn
IMDis rapport om
minoritetsrådgivernes og integreringsrådgivernes arbeid i 2019 (Tall-
og tiltaksrapportering på arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse,
æresrelatert vold og negativ sosial kontroll) viser at IMDis minoritetsrådgivere
i 2019 har gitt råd og veiledning til 535 personer. Dette er en
markant økning fra tidligere år. Litt over halvparten av sakene
i 2019 omhandlet negativ sosial kontroll. Det er fremdeles flest jenter
som får bistand, og sakene involverer i størst grad personer med
opprinnelse fra Syria (19 prosent) og Somalia (15 prosent). Integreringsrådgiverne
har i 2019 gitt råd og veiledning i totalt 257 saker som omhandler negativ
sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Litt under
halvparten av sakene omhandler personer som er «etterlatt i utlandet».
I 2019 har flere gutter enn tidligere år fått bistand (40 prosent
av sakene), noe som kan ha en sammenheng med at flere etterlatte
i 2019 var gutter.
I tillegg har en
ekspertgruppe nedsatt av regjeringen nylig kommet med rapporten
«Det var ikke bare ferie» https://www.regjeringen.no/contentassets/a49d4119022f470f98ca4574ead4a9ef/rapport-fra-ekspertgruppe-om-unge-som-etterlates-i-utlandet-mot-sin-vilje.pdf,
som gir et bekymringsverdig innblikk i ti unge menneskers personlige
erfaringer med å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, samt en
grundig gjennomgang av lovverk, hjelpeapparatets håndtering og myndighetenes
innsats på dette området. Generelt er konkusjonen at myndighetene
må gjøre mer for sikre at de unges rettigheter ivaretas på en bedre
måte, og at hele tiltakskjeden bør styrkes. Forslagsstillerne legger
til grunn at regjeringen følger opp anbefalingene fra rapporten.
Forslagsstillerne vil derfor ikke fremme disse anbefalingene som
forslag nå, men fremmer andre forslag som omhandler tematikken rundt
etterlatte barn i utlandet.
En av vår tids store
frihets- og likestillingskamper foregår i krysningen mellom friheten
til å leve sitt liv på forskjellige måter og det sosiale og kulturelle
presset som mange står overfor når de skal velge hvordan de vil leve
sine liv. Sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold har ikke
en plass i vårt samfunn. Når individene krenkes, krenkes også samfunnet.
Da skal også fellesskapet og samfunnet reagere. Det er et felles
ansvar å bekjempe sosial kontroll. Alle skal ha frihet til å være
seg selv, til å delta og til å bryte dersom de opplever begrensninger
i sin frihet.
Til tross for alle
handlingsplaner, rapporter og gode intensjoner fra regjeringens
side ser det ut til at utfordringene knyttet til sosial kontroll
er økende. Det er på tide med handling og tiltak som faktisk kan
utgjøre en forskjell for de mange sårbare barn og unge som trenger hjelp
nå.
Hjelpe-
og tiltaksapparatet
Barn og unge som
står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll eller bli
etterlatt/ufrivillig tilbakeholdt i utlandet, må få bedre informasjon
om rettighetene sine. Det er ofte komplekse problemstillinger som går
inn i hverandre, mens hjelpetiltakene ofte er splittet opp. Hjelpetiltakene
er skjønnsbaserte og praktiseres ulikt. Skolen er en viktig aktør
for å spre informasjon om temaet, blant annet gjennom minoritetsrådgiverne,
lærere, miljøterapeuter, helsesøster osv. Skolene har fokus på dette
i dag, men dette er ikke godt nok systematisert. Dette bør derfor
bli et obligatorisk tema, der f.eks. minoritetsrådgiver tar opp
dette i hver enkelt klasse. Dersom skolen ikke har en minoritetsrådgiver,
bør temaet bli tatt opp av helsesøster eller kontaktlærer. Dette
arbeidet bør startes tidlig, allerede på barneskolen fra og med 4.
klasse og ut videregående skole, i de områdene der dette er aktuelt.
Det er ulik praksis
for hvordan skolene bekjentgjør informasjon gitt av myndighetene
i dag, og det er ulik praksis for hvordan de følger opp myndighetenes
råd. Det bør sikres en mer enhetlig praksis, og alle barn og unge
må få undervisning innen temaer som likestilling, at det er forbudt
med vold mot barn, retten til medvirkning og samtykke ved utenlandsopphold
og retten til fritt valg av partner og seksuell orientering. Det
er viktig at alle barn har tilgang til ansvarlige voksenpersoner som
kan formidle rettigheter og kunnskap og styrke elevens evne til
å ta kontakt, og som kan gi trygghet til ungdommene for at de kan
være uenige med foreldrene sine. Skolene som har minoritetsrådgivere,
er generelt bedre rustet til å fange opp disse elevene enn de som ikke
har dette.
Etterlatte
barn i utlandet
Norsk ungdom opplever
i dag fare for å bli etterlatt i utlandet for å bli tvangsgiftet.
Utsending kan også skje hvis foreldre opplever at barna er blitt/i
ferd med å bli for norske, har problemer med kriminalitet og/eller
rus, eller at foreldrene er bekymret for en atferd som kan utløse
tiltak/innblanding fra barnevernet. Gifte kvinner kan oppleve å
bli fratatt pass i utlandet og dermed bli dumpet hos en familie
og i et land de ikke kommer seg vekk fra. Dette kan storsamfunnet
ikke akseptere.