Bakgrunn

IMDis rapport om minoritetsrådgivernes og integreringsrådgivernes arbeid i 2019 (Tall- og tiltaksrapportering på arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll) viser at IMDis minoritetsrådgivere i 2019 har gitt råd og veiledning til 535 personer. Dette er en markant økning fra tidligere år. Litt over halvparten av sakene i 2019 omhandlet negativ sosial kontroll. Det er fremdeles flest jenter som får bistand, og sakene involverer i størst grad personer med opprinnelse fra Syria (19 prosent) og Somalia (15 prosent). Integreringsrådgiverne har i 2019 gitt råd og veiledning i totalt 257 saker som omhandler negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Litt under halvparten av sakene omhandler personer som er «etterlatt i utlandet». I 2019 har flere gutter enn tidligere år fått bistand (40 prosent av sakene), noe som kan ha en sammenheng med at flere etterlatte i 2019 var gutter.

I tillegg har en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen nylig kommet med rapporten «Det var ikke bare ferie» https://www.regjeringen.no/contentassets/a49d4119022f470f98ca4574ead4a9ef/rapport-fra-ekspertgruppe-om-unge-som-etterlates-i-utlandet-mot-sin-vilje.pdf, som gir et bekymringsverdig innblikk i ti unge menneskers personlige erfaringer med å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, samt en grundig gjennomgang av lovverk, hjelpeapparatets håndtering og myndighetenes innsats på dette området. Generelt er konkusjonen at myndighetene må gjøre mer for sikre at de unges rettigheter ivaretas på en bedre måte, og at hele tiltakskjeden bør styrkes. Forslagsstillerne legger til grunn at regjeringen følger opp anbefalingene fra rapporten. Forslagsstillerne vil derfor ikke fremme disse anbefalingene som forslag nå, men fremmer andre forslag som omhandler tematikken rundt etterlatte barn i utlandet.

En av vår tids store frihets- og likestillingskamper foregår i krysningen mellom friheten til å leve sitt liv på forskjellige måter og det sosiale og kulturelle presset som mange står overfor når de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold har ikke en plass i vårt samfunn. Når individene krenkes, krenkes også samfunnet. Da skal også fellesskapet og samfunnet reagere. Det er et felles ansvar å bekjempe sosial kontroll. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte dersom de opplever begrensninger i sin frihet.

Til tross for alle handlingsplaner, rapporter og gode intensjoner fra regjeringens side ser det ut til at utfordringene knyttet til sosial kontroll er økende. Det er på tide med handling og tiltak som faktisk kan utgjøre en forskjell for de mange sårbare barn og unge som trenger hjelp nå.

Hjelpe- og tiltaksapparatet

Barn og unge som står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll eller bli etterlatt/ufrivillig tilbakeholdt i utlandet, må få bedre informasjon om rettighetene sine. Det er ofte komplekse problemstillinger som går inn i hverandre, mens hjelpetiltakene ofte er splittet opp. Hjelpetiltakene er skjønnsbaserte og praktiseres ulikt. Skolen er en viktig aktør for å spre informasjon om temaet, blant annet gjennom minoritetsrådgiverne, lærere, miljøterapeuter, helsesøster osv. Skolene har fokus på dette i dag, men dette er ikke godt nok systematisert. Dette bør derfor bli et obligatorisk tema, der f.eks. minoritetsrådgiver tar opp dette i hver enkelt klasse. Dersom skolen ikke har en minoritetsrådgiver, bør temaet bli tatt opp av helsesøster eller kontaktlærer. Dette arbeidet bør startes tidlig, allerede på barneskolen fra og med 4. klasse og ut videregående skole, i de områdene der dette er aktuelt.

Det er ulik praksis for hvordan skolene bekjentgjør informasjon gitt av myndighetene i dag, og det er ulik praksis for hvordan de følger opp myndighetenes råd. Det bør sikres en mer enhetlig praksis, og alle barn og unge må få undervisning innen temaer som likestilling, at det er forbudt med vold mot barn, retten til medvirkning og samtykke ved utenlandsopphold og retten til fritt valg av partner og seksuell orientering. Det er viktig at alle barn har tilgang til ansvarlige voksenpersoner som kan formidle rettigheter og kunnskap og styrke elevens evne til å ta kontakt, og som kan gi trygghet til ungdommene for at de kan være uenige med foreldrene sine. Skolene som har minoritetsrådgivere, er generelt bedre rustet til å fange opp disse elevene enn de som ikke har dette.

Etterlatte barn i utlandet

Norsk ungdom opplever i dag fare for å bli etterlatt i utlandet for å bli tvangsgiftet. Utsending kan også skje hvis foreldre opplever at barna er blitt/i ferd med å bli for norske, har problemer med kriminalitet og/eller rus, eller at foreldrene er bekymret for en atferd som kan utløse tiltak/innblanding fra barnevernet. Gifte kvinner kan oppleve å bli fratatt pass i utlandet og dermed bli dumpet hos en familie og i et land de ikke kommer seg vekk fra. Dette kan storsamfunnet ikke akseptere.