Bakgrunn
Forslagsstillerne
viser til at forvaltningen av rovvilt i Norge skal være i tråd med
landets internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og rovviltforlikene slik
de er vedtatt i Stortinget. I tillegg skal balansegangen mellom
den todelte målsettingen i rovviltpolitikken om å sikre levedyktige
rovviltbestander og beitenæringer i Norge ivaretas ved forvaltningen
av rovvilt. Samtidig viser forslagsstillerne til at de distriktspolitiske
hensyn er en vesentlig offentlig interesse som skal ivaretas gjennom
forvaltningen av rovvilt. Det vil si at dersom rovviltbestanden
virker negativt på den distriktspolitiske målsettingen om å opprettholde
en spredt bosetting i Norge, skal det gis hjemmel for uttak. Negativ
påvirkning på bl.a. beitenæring, annen næringsvirksomhet, jakt,
lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold av generell karakter
må anses som faktorer som kan oppfylle vilkåret om distriktspolitiske
hensyn.
Føringen i rovviltforlikene
som er vedtatt i Stortinget, har som mål å dempe konfliktene i rovviltforvaltningen,
og forslagsstillerne vil nok en gang presisere at det forventes
at myndighetene og forvaltningen følger opp dette. Stortinget har
vedtatt å forvalte de store rovdyrene etter bestandsmål og at dette
skal legges til grunn for uttak av rovvilt. Dette innebærer at når
en bestand ligger over bestandsmålet, må bestanden reguleres.
I naturmangfoldloven
er det slått fast at Norge skal ivareta sine forpliktelser til vern
om truede arter etter Bernkonvensjonen. I tillegg er det lovfestet
at det ikke er alminnelig adgang til uttak av rovvilt i Norge når
det vedtatte bestandsmålet ikke er oppnådd, og hvis vilkårene i
§ 17 (nødverge) eller § 18 ikke er oppfylt.
Ved behandlingen
av endringer i naturmangfoldloven våren 2017, jf. Innst. 257 L (2016–2017)
og Prop. 63 L (2016–2017), la Stortinget til grunn at de distriktspolitiske
hensynene skulle vektlegges ved uttak av rovvilt, og forslagsstillerne
viser til at følgende forutsetninger skal være avgjørende for uttak:
-
at bestandsmålet
er nådd
-
at uttaket ikke truer
bestandens overlevelse
-
at det ikke er funnet
annen tilfredsstillende løsning
-
at det foreligger
offentlige interesser som anses å være av vesentlig betydning
Forslagsstillerne
viser til at det under Stortingets behandling ble understreket at
den interesseavveiningen som må gjøres i henhold til naturmangfoldloven § 18
første ledd bokstav c, skal være av dynamisk karakter. Dette innebærer
at i perioder der bestanden er over bestandsmålet, skal terskelen
senkes for når vilkårene for felling for å ivareta offentlige interesser
er oppfylt, og myndighetene må ved vedtak om uttak vise hvordan interesseavveiningen
er foretatt, og at den er rasjonelt begrunnet.
Naturmangfoldloven
§ 18 første til tredje ledd lyder:
Ǥ 18. (annet uttak av vilt
og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene)
Kongen kan ved forskrift
eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk
-
for å beskytte naturlig
forekommende planter, dyr og økosystemer,
-
for å avverge skade
på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom,
-
for å ivareta allmenne
helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av
vesentlig betydning,
-
for innfanging til
gjenoppbygging av bestander,
-
for innfanging til
lovlig oppdrettsvirksomhet,
-
for forskning, undervisning
eller taksonomisk virksomhet, eller
-
som er fremmede organismer.
Vedtak etter første
ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens
overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende
måte.
Myndigheten etter
loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i
første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes
ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen
kan gi nærmere forskrift om slikt uttak.»
Forslagsstillerne
mener at det er behov for å legge inn en ny bestemmelse i naturmangfoldloven
§ 18 om bestandsmål for rovvilt, da det er avgjørende at det fastsatte
bestandsmålet for rovvilt forvaltes i tråd med Stortingets vedtatte
bestandsmål, og at det skal være et selvstendig kriterium for uttak
av rovvilt. Forvaltningen skal legge til grunn for uttak at bestandstallet
er basert på best tilgjengelig kunnskap for perioden. Vilkåret «best tilgjengelig
kunnskap» skal sikre forutsigbarhet med hensyn til hva som forventes
av kunnskapsinnhenting. Vilkåret for felling skal anses å være oppfylt
når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse.