Barna
må hentes sammen med sine mødre
Norge kan ikke ta
barn fra foreldrene uten at det er gjort vedtak i fylkesnemnd eller
rettsvesen, heller ikke barn som befinner seg i krise i utlandet.
Det er ikke akseptabelt å sette som forutsetning at norske foreldre skal
oppgi foreldreretten og bli igjen i flyktningleiren for at barn
med gjenlevende foreldre skal kunne hentes til Norge. Dette er å
sette mennesker i en tvangssituasjon det er vanskelig å se at det
er lovhjemmel eller noen nødvendig begrunnelse for. Barns rettigheter
skal ikke tilsidesettes for politiske behov for å stenge statsborgere som
har begått svært kritikkverdige handlinger, ute av landet. Slik
skal ikke moderne rettsstater fungere. Det er domstolene som skal
dømme, og Norge har lovverk med straffebestemmelser som omfatter
slike situasjoner. Det gjelder både straffeloven og statsborgerloven.
Av hensyn til at
barna ikke skal miste sine rettigheter til statsborgerskap, og ivaretakelse
av statens forpliktelser overfor dem, bør barna returneres til Norge sammen
med sine mødre, eventuelt norske foreldre. FNs barnekonvensjon artikkel
3 forplikter statene til å gjøre det som er til barnets beste. Artikkel
9 sier at alle barn har rett til å bo med foreldrene sine dersom
foreldrene klarer å ta godt nok vare på dem. Å skilles fra mødrene
under dramatiske omstendigheter vil åpenbart ikke være til barnas
beste og kan påføre dem ytterligere traumer.
Vurdering av omsorgsevne
og videre oppfølging bør derfor skje etter at de har kommet til
Norge. Barnekonvensjonens handlingsplikt for staten innebærer både
å få barna ut av situasjonen som påfører dem skaden, og å gi dem
rehabilitering for de skadene de har blitt eksponert for. I
Norge har man et system for å vurdere foreldres omsorgsevne og om
det er til det beste for barna å bo sammen med dem. Norge har også
systemer for å ivareta familier med foreldre i rettssystemet. Det
finnes løsninger for besøk og kontakt med foreldre i fengsel dersom
det vurderes at det er til barnets beste. At Norge både har ressurser
og kompetanse til å utøve en slik skadebegrensning, er understreket
av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg i Aftenposten den
14. april 2019:
«Med riktig hjelp
kan mye gå bra når barna kommer hjem.»
Å hente barn og mødre til
Norge skal ikke innebære straffefrihet for foreldrene. Etter at
den norske straffeloven ble endret for noen år siden, er deltakelse
i terrororganisasjoner forbudt, jf. § 136 a. Dette inkluderer alle former
for deltakelse og aktiviteter i slike terrororganisasjoner og inkluderer
husarbeid. Det er derfor stor sannsynlighet for at mødrene vil utsettes
for straffeforfølgning når de kommer til Norge.
Videre finnes det,
ifølge jurist og menneskerettighetsforsker Njål Høstmælingen, allerede
hjemmel i loven for å nekte IS-krigere uten norsk statsborgerskap
familiegjenforening, jf. utlendingslovens § 126. Her slås det fast
at det av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske
hensyn kan treffes vedtak eller beslutning om å nekte en tillatelse
eller rettighet som ellers ville blitt innvilget. Dersom et norsk
barn hentes hjem til Norge, og det senere kommer en søknad om familiegjenforening
fra en utenlandsk IS-kriger, vil dette ifølge Høstmælingen antas
å falle inn under «hensyn til grunnleggende nasjonale interesser»
og derfor kunne avslås, noe som er rimelig i disse sakene.