Regjeringen vil kun straffeforfølge de som kommer frivillig til Norge – resten kan gå fri

Regjeringen har vært tydelig på at den ikke vil iverksette en aktiv prosess for å forfølge norske statsborgere som er mistenkt for krigsforbrytelser i Syria og Irak, men kun vil straffeforfølge de som frivillig kommer til Norge. Statsminister Solberg sa 16. februar 2019 til NRK at:

«Nordmenn som har dratt til Syria for å krige for IS, skal få reise tilbake til Norge med barna sine, men må regne med å bli straffeforfulgt».

Utenriksminister Eriksen Søreide har videre uttalt at:

«Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente ut fremmedkrigere. Norske borgere i utlandet som ønsker konsulær bistand, må selv kontakte utenrikstjenesten. Alle norske borgere har rett til å reise inn i Norge. Det gjelder også fremmedkrigere og deres barn. Fremmedkrigere vil bli straffeforfulgt i Norge.» (Aftenposten 16. februar 2019).

Dersom mistenkte krigsforbrytere med norsk statsborgerskap ikke frivillig kommer til Norge, vil det kunne bety at de går fri. Dette svekker et av rettsstatens grunnleggende prinsipper om at mistenkte kriminelle skal straffeforfølges. Dersom mistenkte krigsforbrytere med norsk statsborgerskap ikke aktivt straffeforfølges av Norge, gis de mulighet til å re-gruppere seg i regionen og kan inngå i ytterligere radikale, ekstreme nettverk. Med en slik bakgrunn kan de så vende tilbake til Norge med norsk pass og være en betydelig risiko for Norge.

Fra et norsk sikkerhetsperspektiv antas derfor at det tryggeste for Norge er at de som utgjør en slik trussel, blir rettsforfulgt i Norge og soner dommen i norsk fengsel.

En norsk rettsprosess vil forhindre straffefrihet for dem med norsk statsborgerskap

Myndighetene i Syria og Irak fører noen rettsprosesser mot fremmedkrigere. Det er ikke klart om noen med norsk statsborgerskap eller oppholdstillatelse i Norge er blant disse. Det er heller ikke sannsynlig at det i etterkant av IS sin krigføring vil etableres et internasjonalt rettstribunal for å straffeforfølge aktører mistenkt for krigsforbrytelser i forbindelse med krigføringen i Syria og Irak de siste årene. Et slikt tribunal må nedsettes av FNs sikkerhetsråd, men fordi vetomaktene USA og Russland begge har vært involvert i krigføringen, vil disse landene høyst sannsynligvis nedlegge veto mot et slikt forslag.

Status for rettsoppgjøret etter krigshandlingene i området per i dag er at de aller fleste i denne gruppen av mistenkte krigsforbrytere ikke vil straffeforfølges, dette gjelder også sannsynligvis dem med norsk statsborgerskap. For å forhindre at mistenkte krigsforbrytere med norsk statsborgerskap skal gå fri, er den eneste mulige løsning at Norge selv tar ansvaret for straffeforfølgning av disse.

FNs humanitære regionale koordinator Panos Moumtzis sa i Dagsrevyen 19. april 2019 at hvert enkelt medlemsland i FN må iverksette prosesser for å straffeforfølge mistenkte.

En mulig prosedyre for straffeforfølgning i utlandet av mistenkte krigsforbrytere med norsk statsborgerskap er at norsk politi identifiserer mistenkte. Deretter utstedes en internasjonal arrestordre som innebærer et samarbeid med politi i gjeldende land, samt Interpol. Ved pågripelse av politi i et annet land vil Norge varsles og overta arrestmyndighet.

Målet med en norsk aktiv straffeforfølgning er å få forfulgt mistenkte krigsforbrytere som ellers ville gått fri. Norske myndigheter bør ikke fokusere på overføring til Norge av nordmenn som allerede er i en rettsprosess i Syria eller Irak. Overførsel av norske statsborgere som er mistenkt for krigsforbrytelser, må skje i samforståelse og samarbeid med lokale myndigheter.