Norge
må betale sin klimagjeld med klimafinansiering i u-land
Klimastreikerne krever
65 mrd. kroner årlig fra Norge til klimafinansiering i u-land.
Stockholm Environment
Institute har skrevet rapporten «Norway’s Fair Share of meeting
the Paris Agreement» på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet,
Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø. Rapporten presenterer
en utredning av hva som er Norges rettferdige andel av de globale
utslippskuttene som er nødvendige for å begrense global oppvarming
til 1,5 °C over førindustrielt nivå. I tillegg beregner den Norges
rettferdige andel av kostnadene for at utviklingsland skal få tilpasse
seg til et endret klima, som Paris-avtalen forplikter Norge til
å bidra til. Den rettferdige andelen er beregnet ut ifra hvor mye
klimagasser ulike land har sluppet ut fram til nå, og hvor stor
økonomisk kapasitet de har til å bidra med løsningene på klimakrisen.
Norge har kun 0,07
prosent av verdens befolkning. Rapporten kommer derimot fram til
at landet må bidra med kutt i klimagassutslippene tilsvarende 0,65
prosent av verdens totale kutt. Med andre ord har Norge et ansvar
som er nesten ti ganger større enn folketallet skulle tilsi.
For å oppfylle landets
del av det globale ansvaret må Norge bidra til klimagassutslipp
tilsvarende 430 prosent av nasjonale utslipp innen 2030. Dette ligger
langt over norske klimamål i dag og sier noe om hvor omfattende
Norges ansvar er. Et av Norges nasjonale miljømål er å kutte minst
40 prosent av utslippene innen 2030. Men regjeringen har også sagt
at de kan oppfylle målet gjennom kjøp og salg av kvoter med EU,
så egentlig har man ikke noe reelt kuttmål for Norges samlede innenlandske
utslipp. Rapporten anslår at Norges mål må økes til minst 53 prosent
for å være i tråd med landets rettferdige bidrag, og at alt dette
må tas nasjonalt. Forslagsstiller foreslår i dette dokumentet å
redusere klimautslippene fra norsk territorium med 60 prosent innen
2030.
Resten av kuttene
på 430 prosent må oppnås ved å finansiere utslippsreduksjoner i
andre land. Rapporten anslår at prislappen kan være opp mot 50 mrd.
kroner i året for å realisere disse utslippskuttene.
Norges rettferdige
andel av kostnadene for at utviklingsland skal få tilpasse seg til
et endret klima, som Paris-avtalen forplikter landet til å bidra
til, er også beregnet i rapporten. Konservative anslag viser at
Norge må bidra med nærmere 15 mrd. kroner i året til klimatilpasning.
Dette kommer i tillegg til de 50 mrd. kronene til utslippsreduksjon.
Forslagsstiller støtter
dette og mener den beste måten å gjøre dette på er å innføre en
ordning fra og med 2020 hvor opptil to prosent av nasjonalinntekten
overføres årlig fra oljefondet til klimatiltak i utviklingsland.
I 2018 ville to prosent vært ca. 74 mrd. kroner. Forslagsstiller
foreslår derfor at det i 2020 skal overføres 65 mrd. kroner fra
Statens pensjonsfond utland til FNs grønne klimafond. Forslagsstiller
understreker at klimabidraget skal komme i tillegg til den ordinære
bistanden.