Bakgrunn
Denne vinteren har vært preget av utenlandske vogntog
som ikke er skodd for norske vinterveier, og det har skjedd flere
alvorlige ulykker. Man vet at de utenlandske tunge godsbilene har
tre ganger høyere risiko for å bli involvert i eneulykker enn norske
tunge godsbiler, dobbelt så stor risiko for møteulykker og nesten dobbelt
så stor risiko for å havne i kollisjon med et kjøretøy som kjører
i samme retning, ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt
fra 2016.
83 pst. av de spurte vil skjerpe kravene til vogntog på norske vinterveier,
ifølge en fersk undersøkelse fra NAF.
Aftenposten skriver i desember 2018
at politiet mener transportbransjen har noen kjennetegn som gjør den
spesielt utsatt for arbeidslivskriminalitet. Timesatsene
for yrkessjåfører i Norge er allmenngjort, men Arbeidstilsynets
undersøkelser viser at bare tre av ti utenlandske sjåfører hadde
lovlig lønn og diett i 2017. Det jukses
med fartsskrivere og transportdokumenter. Transportører kan utnytte
underbetalte utenlandske sjåfører og kalkulere med å bruke vogntog
og utstyr med for lav sikkerhet fordi det gir økt lønnsomhet i et
for dårlig kontrollert marked. Det går ut over trafikksikkerheten
på norske veier. De som rammes av dette, er vanlige folk, som kan
få 30 tonn mot seg i en kollisjon. Det er trafikkfarlig, og det
er enkelt å gjøre noe med tilstandene.
I 2017 passerte nesten én million
vogntog grenseovergangen ved Svinesund. Ifølge Norges Lastebileier-Forbund
var 91 pst. av disse utenlandske. Svinesund
er den største grenseovergangen, men fremdeles bare én av mange
grenseoverganger vogntog kan bruke på vei inn i Norge. Statistikk
fra Statens vegvesen viser at totalt 36 899 motorvogner ble sjekket
på grenseovergangene i 2018. Av disse var 8 645 østeuropeiske. Av
de østeuropeiske var det 2 pst. som ikke hadde godkjente vinterdekk,
og 3,8 pst. som hadde manglende antall kjettinger. Tallet ser lavt
ut, men når man vet at det er en ekstremt liten andel av vogntogene
som sjekkes, og at ryktet om kontroll raskt sprer seg mellom sjåfører
og mange plutselig tar en pause utenfor grensene til kontrollen er
over, illustrerer det problemet med at kontrollene er få og sporadiske.
Et enkelt tiltak for å fjerne de verste trafikkfellene på norske
vinterveier er å sikre døgnkontinuerlig kontroll av alle vogntog
på alle grenseoverganger, slik at det blir umulig å vente til en
pågående kontrollaksjon er overstått. Dette har vært et hovedkrav
fra både ofre, pårørende og yrkestrafikkorganisasjonene.
Kabotasje er transport mellom steder
i en annen stat enn der transportøren hører hjemme. I 2010 trådte de
nye reglene for kabotasje i kraft i EU. Begrunnelsen for å tillate
kabotasje var å redusere tomkjøring for internasjonale vegtransporter.
Men det åpningen for å kjøre kabotasje har ført til, er omfattende
sosial dumping i transportsektoren, i tillegg til økt vogntogtrafikk
i Norge, fordi flere utenlandske vogntog kjører inn med lite eller
ingen last for å utnytte mulighetene for kabotasjekjørsel.
Forslagsstiller deler transportnæringens
og de transportansattes bekymring over den utvikling og de konsekvenser
som reglene om kabotasje har medført. EU ser ut til å ville opprettholde
adgangen til tre kabotasjeoppdrag i løpet av syv dager i behandlingen
av mobilitetspakkene, men dette er ennå ikke vedtatt i EU-parlamentet.
I lys av dette mener forslagsstiller at det er svært gode grunner
til å stoppe opp og ta en full gjennomgang av dagens situasjon og
ikke minst de mange uheldige og bekymringsfulle sidene ved dagens
adgang til kabotasjetransport. Transportnæringen i de nordiske land
skal i dag oppfylle en lang rekke krav fra myndighetene og samfunnet.
Forslagsstiller vil nevne trafikksikkerhet, miljø, klima, køproblemer,
sosiale forhold, effektivitet med mer.
Effektiv, sikker og miljøvennlig transport
er viktig for verdiskaping og bosetting. Samtidig er det viktig
at godstransport skjer innenfor vedtatte nasjonale rammer som skal
sikre effektiv, sikker og miljøvennlig transport, forhindre kriminalitet
og sikre et anstendig arbeidsliv. Forslagsstiller peker på at lov-
og regelverk innenfor transportsektoren må gjelde alle som driver transport.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser bør gjelde alle som arbeider i Norge.
Mer aktiv og målrettet kontroll må til for å forhindre brudd på
nasjonale lover og forskrifter; det gjelder både kontroll utført
av Statens vegvesen og av politiet. Langt sterkere virkemidler må brukes
når lov- og regelbrudd avdekkes. Beslag i last bør vurderes for
å ansvarliggjøre oppdragsgiver. Sterkere samarbeid mellom ulike
myndigheter som er berørt (Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, politiet
m.fl.), må til. Ansvarsbestemmelsen i yrkestransportlova § 41 om straff:
«Om nokon med vilje eller aktløyse bryt denne lova, forskrifter
eller vilkår som er fastsette med heimel i lova, vert han straffa
med bot. Forsøk på slike brot er også straffbart.» må presiseres
og brukes.