Bakgrunn
I løpet av 2018 har
regjeringens innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger
(AAP) fått alvorlige konsekvenser for noen av de som trenger Nav aller
mest. Innstrammingene, som ble iverksatt 1. januar 2018, har betydd
kortere løp på arbeidsavklaringspenger fra tre til fire år. I tillegg
er vilkårene for å få utvidet perioden blitt sterkt innskrenket,
og forlengelse kan kun gis i to år.
Forslagsstillerne
viser til flere innstramminger i hovedvilkårene i folketrygdloven
§ 11-5, der blant annet andre hensyn enn sykdom ble nedtonet. Et
for strengt sykdomsvilkår kan bidra til å avskjære personer med komplekse
og sammensatte behov fra ordningen.
Sikkerhetsnettet
i Norge består av flere elementer. Lov om folketrygd ble innført
i 1967 og har vært en viktig grunnmur i velferdsstaten som ble bygd
opp etter krigen. Formålet med loven er å gi økonomisk trygghet ved
å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet,
svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet,
alderdom og dødsfall. Videre skal loven bidra til utjevning av inntekt
og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer,
samt bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal
kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig i det daglige.
Ifølge NAV-lovens
formålsparagraf skal Arbeids- og velferdsforvaltningen
«møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial
og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet».
Endringer må være
i tråd med formålet. Endringene høyresiden har gjennomført, er ikke
det. Flere står uten inntektssikring, og det er ikke blitt flere
i arbeid.
Mange har havnet
i en fortvilet situasjon fordi de har mistet arbeidsavklaringspenger
uten å ha være avklart for verken arbeid eller uføretrygd. Dermed
står menneskene det er snakk om, uten inntektssikring, og mange
må søke om sosialhjelp.
Rundt 600 personer
har også fått stans i sin ytelse uten varsel og vedtak fra Nav.
For noen har vedtaket om stans først kommet flere måneder etter
at utbetalingene har stoppet opp. Systemet sender folk ut i en voldsom personlig
krise.
Sosialistisk Venstreparti
har hele veien advart mot konsekvensene av kuttene. Innstrammingene
har fungert i litt over et år. Reaksjonene har vært kraftige, både fra
de som er direkte rammet, og fra de som arbeider i Nav.
Mulighetene for forlengelse
av perioden er strammet kraftig inn, og det er lite rom for å utøve
skjønnsvurderinger når det gjelder mulighet for forlengelse.
I en artikkel i Dagsavisen
9. februar 2019 forteller Marit S. Isaksen fra Fellesorganisasjonen
(FO) følgende:
«Ansatte opplever
å stå i en skvis mellom systemet og de fortvilte menneskene. De
kan innstille på forlengelse, men så blir de overprøvd av neste
nivå i Nav.»
I dag er det Nav
Arbeid og ytelser som avgjør om en mottaker kan få forlengelse av
sin stønadsperiode etter de strenge kriteriene. Det må åpnes for
skjønnsmessige vurderinger av den enkeltes behov i reglene om forlengelse,
og det lokale Nav-kontoret må gis myndighet til å fatte vedtak om
forlengelse av ytelsen.
Navs egen statistikk
viser en kraftig avgang fra arbeidsavklaringspenger med nesten 20
pst. de tre første kvartalene i 2018. Forslagsstillerne viser til
Interpellasjon nr. 30 (2018–2019) til arbeids- og sosialministeren om den
sterke nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger det
siste året kan skyldes en innstramming internt i Nav av unntaket
fra varighetsbestemmelsene. Interne varsler, som Nav avviser kjennskap
til, viser imidlertid til en intern innstramming i praksis da rundskriv
for § 11-10 Varighet ble endret i juni 2016. Forslagsstillerne mener
det er svært alvorlig dersom innstramminger i ordningen har skjedd
i Nav også før de faktisk ble vedtatt endret.
I kjølvannet av endringene
har det vært mange reaksjoner på innstrammingenes konsekvenser.
Leger og advokater har fortalt om hvordan innstrammingene presser
folk ut av avklaringsløp uten at de er ferdig avklart for verken
arbeid eller uføretrygd. Organisasjonene som representerer personer
med nedsatt funksjonsevne, og organisasjonene som organiserer de
ansatte i Nav, protesterte mot endringene da disse ble foreslått.
For at flest mulig
skal kunne delta i arbeidslivet, må folk gis en reell mulighet til
å komme i arbeid. Da må de gis mulighet og tid til, gjennom Nav,
å nå den kompetansen arbeidslivet etterspør. For de som står lengst unna
arbeidslivet, kan dette ta lengre tid enn de trange tidsrammene
som gis nå. Uansett vil det være mer fornuftig å tilby nødvendig
kvalifisering i en noe lengre periode framfor å risikere at flere
enn nødvendig havner på sosialhjelp og kanskje varig mister kontakten
med arbeidslivet.
I et innlegg i Dagsavisen
1. februar 2019 beskriver nestleder i NTL Nav, Torgeir Homme, viktigheten
av mulighet til forlengelse av stønadsperioden for de som har behov:
«Med gode unntaksbestemmelser
kan vi holde på håpet, og vi kan gi den unge personen en sjanse.
Vi kan fortsette å jobbe for å kvalifisere, forbedre sykdomsbildet
og ha en plan om fremtidig arbeid. Det er ikke behov for å tilkalle
matematisk ekspertise for å velge mellom to ekstra år på AAP etterfulgt
av 40 år i arbeidslivet på den ene siden, og to færre år på AAP
og 40 år som uføretrygdet på den andre.»
I dag overprøves
medisinsk kompetanse, både fastlegenes beskrivelser og spesialisters
vurderinger av sykdommer og plager som årsak til funksjonsnedsettelse og
nedsatt arbeidsevne. Forslagsstillerne understreker at dette er
en kritikk av styringssignalene fra øverste politiske ledelse og
av hvordan styringen av Nav som forvaltningsorgan svikter de vanskeligstilte.
Forslagsstillerne
mener ordningen med arbeidsavklaringspenger må endres slik at det
gis reell individuell oppfølging og en mulighet til å fullføre nødvendig
kompetanseheving for de som har behov for dette. Rammevilkårene
de ansatte får, har påvirkning på oppfølgingen. Mange steder har
hver veileder så mange å følge opp at de ikke har mulighet til å
gi individuell oppfølging tilpasset behovet til den enkelte.
Nye tall viser en
kraftig nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i
2018, en nedgang på 16 700 personer siden utgangen av desember 2017.
Tallene viser en økning på 4,5 prosentpoeng for kategorien «annet».
Blant disse finner man personer som mottar kommunale ytelser eller
sykepenger, samt dem som ikke mottar stønad fra Nav. De fleste i
den siste gruppen antas å forsørges av familie eller andre. For
å få et korrekt bilde av virkningen av innstrammingene er det nødvendig
å bringe på det rene hva som har skjedd med de som nå har falt ut
av alle kategoriene i stønadssystemet i både stat og kommune, hvor
mange de er, og hvordan de forsørger seg selv.
Noen har behov for
en kort periode med arbeidsavklaringspenger og kan bli ferdig avklart
i løpet av noen få år. Andre har behov for en lengre periode for
å komme i eller tilbake til arbeid. Dette kan skyldes nødvendig behandling
før aktive tiltak kan starte, samt behov for avklaring, arbeidstrening
og skolering. Det må derfor være den enkeltes behov som skal være
avgjørende for hvor lenge arbeidsavklaringspenger ytes.
Forslagsstillerne
viser til at innstrammingene går hardest ut over de som trenger
mest fra Nav. Kompliserte sykdomsforløp med utredninger og behandling
tar tid. Dessuten opplever mange månedsvis med ventetid på tiltak.
I dag opplever folk avslag på forlengelse av perioden uten å være avklart
for verken arbeid eller uføretrygd. Noen står midt i et opplæringsløp
og mister derfor muligheten til å kvalifisere seg videre uten en trygg
inntekt.