Bakgrunn
Antall jerv har i
mange år ligget langt over bestandsmålet, og lisensjakt på jerv
har til dels vært mislykket fordi bare om lag halvparten av de fastsatte
kvotene gjennom flere år er blitt tatt ut. At man i mange år har ligget
langt over bestandsmålet, har skapt store problemer for beitenæringa
og for tamreindrift mange steder i landet.
I 2017 kom man ned
på bestandsmålet med 39 årlige kull, men i løpet av 2018 har bestanden
av jerv igjen økt kraftig, særlig i Trøndelag og Hedmark. Det innebærer
at man i løpet av 2018 er kommet opp i 53 registrerte
kull.
De siste tre årene
har det vært gjennomført en prøveordning med kunstig belysning ved
åtejakt og elektronisk overvåkning av jervebåser. Prosjektet ble
avsluttet i februar 2018 og har fått gode skussmål.
Tiltak med kunstig
lys og elektronisk overvåkning har effektivisert jakten slik at
flere dyr blir felt. Det innebærer at man har kommet nærmere den
kvoten som er satt for lisensfelling. Tiltakene har også bidratt
til bedre dyrevelferd gjennom økt sikkerhet for human avlivning av
jerv og bedre tilsyn med fangstbåser.
Etter at prøveperioden
ble avsluttet, har regjeringen avslått søknader fra enkeltkommuner
om å fortsette prosjektet og gitt utrykk for at en permanent ordning ikke
vil bli etablert.
Når ordningen har
gitt gode resultater både når det gjelder effektivitet og dyrevelferd,
og i tillegg har bidratt til at en større andel av lisenskvoten
for jerv blir tatt ut, er det uforståelig at det gis avslag på
søknader om å fortsette ordningen.
Dette er en ordning
som bør gjøres permanent. Det er ingen grunn til at man skal vanskeliggjøre
en ordinær lisensjakt med utdaterte og ineffektive virkemidler.
Målet må være å gjøre jakten effektiv og profesjonell.
Ansvaret for å holde
seg på bestandsmålet må tas i forbindelse med fastsettelse av kvoter,
ikke ved å gjøre jakten tungvint og gammeldags. Tiltakene som ble
innført i en prøveperiode, må derfor gjøres permanente.