Bakgrunn

De norske forvaltningsområdene for bjørn er i dag konsentrert til Indre Namdal i Trøndelag, Indre Troms, Finnmark og Hedmark. Utbredelsen av bjørn i Norge gjenspeiler i stor grad utbredelsen av bjørn i Sverige, hvor de vestlige delene av Sverige langs grensen til Hedmark og Trøndelag utgjør selve kjerneområdet.

Avgjørelsen om egne forvaltningsområder for bjørn i Norge ble tatt på 1990-tallet. Etableringen har ført til et markant fall i beitenæringen i yngleområdene for bjørn. Situasjonen i Trøndelag illustrerer klart de problemene en feilslått rovviltforvaltning skaper.

I trøndelagskommunene Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Grong og Snåsa har beitenæringa blitt halvert de siste 19 årene. I Lierne alene er antallet beitende sau og lam redusert med hele 80 prosent. På slutten av 1990-tallet skjedde de fleste bjørneangrep på sau og lam i nordlige Trøndelag innenfor forvaltningsområdet. I dag er antallet sau som blir sendt på beite i disse kommunene, sterkt redusert, og med mindre sau inne i bjørnesonen har dette ført til økende tap andre steder i Trøndelag, som på Innherred, i Meråker og på Fosenhalvøya – steder som tidligere var trygge for bjørneangrep.

I Trøndelag er bjørneangrepene denne sesongen blant de verste på mange år. 211 sau er dokumentert drept av bjørn så langt. Det er bjørneangrep i beiteprioriterte områder som har økt vesentlig.

Fra miljømyndighetenes side er det gjort utredninger om muligheten for å utvide forvaltningsområdet for bjørn. Både en løsning hvor alle kommuner langs grensen i Trøndelag fra Meråker til Snåsa er inkludert, og en løsning hvor de sørlige trønderske kommunene Røros, Tydal og Holtålen utpekes som nytt forvaltningsområde, er vurdert.

Da rovviltnemnda i region 6 i mars 2018 vedtok en ny forvaltningsplan for regionen, fikk de tilsendt brev fra Klima- og miljødepartementet hvor det heter:

«Miljødirektoratet mener forvaltningsområdet for bjørn i region 6 i dag sannsynligvis er for lite til å forvalte en stabil bestand på regionens bestandsmål som er tre ynglinger. […] Departementet mener på denne bakgrunn at rovviltnemnda i region 6 må se nærmere på forvaltningsplanens avgrensning av forvaltningsområde for bjørn slik at dette får en størrelse som er egnet til å ivareta en stabil bjørnebestand på nivå med forvaltningsmålet for regionen.»

En slik holdning til forvaltningsområdet for bjørn fra departementets side er ikke i tråd med det som står i rovviltforliket av 2011. Her settes det et bestandsmål for ynglende bjørn på 13. Det heter videre i pkt. 2.2.14:

«Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.»

Hverken bestandsmålet eller rammene rundt dette er endret siden 2011. Dersom man nå vil endre stortingsflertallets forutsetning, er dette ikke et spørsmål som kan avgjøres av forvaltningen, det er et spørsmål som må opp til politisk behandling i Stortinget. Miljøforvaltningen har ingen fullmakter til alene å avgjøre hvilke områder som skal ligge innenfor yngleområdet, og hvilke områder som skal være beiteprioriterte.