Bakgrunn
De norske forvaltningsområdene
for bjørn er i dag konsentrert til Indre Namdal i Trøndelag, Indre
Troms, Finnmark og Hedmark. Utbredelsen av bjørn i Norge gjenspeiler
i stor grad utbredelsen av bjørn i Sverige, hvor de vestlige delene
av Sverige langs grensen til Hedmark og Trøndelag utgjør selve kjerneområdet.
Avgjørelsen om egne
forvaltningsområder for bjørn i Norge ble tatt på 1990-tallet. Etableringen
har ført til et markant fall i beitenæringen i yngleområdene for
bjørn. Situasjonen i Trøndelag illustrerer klart de problemene en
feilslått rovviltforvaltning skaper.
I trøndelagskommunene Namsskogan,
Røyrvik, Lierne, Grong og Snåsa har beitenæringa blitt halvert de siste
19 årene. I Lierne alene er antallet beitende sau og lam redusert
med hele 80 prosent. På slutten av 1990-tallet skjedde de fleste
bjørneangrep på sau og lam i nordlige Trøndelag innenfor forvaltningsområdet.
I dag er antallet sau som blir sendt på beite i disse kommunene,
sterkt redusert, og med mindre sau inne i bjørnesonen har dette
ført til økende tap andre steder i Trøndelag, som på Innherred,
i Meråker og på Fosenhalvøya – steder som tidligere var trygge for
bjørneangrep.
I Trøndelag er bjørneangrepene
denne sesongen blant de verste på mange år. 211 sau er dokumentert drept
av bjørn så langt. Det er bjørneangrep i beiteprioriterte områder
som har økt vesentlig.
Fra miljømyndighetenes
side er det gjort utredninger om muligheten for å utvide forvaltningsområdet
for bjørn. Både en løsning hvor alle kommuner langs grensen i Trøndelag
fra Meråker til Snåsa er inkludert, og en løsning hvor de sørlige
trønderske kommunene Røros, Tydal og Holtålen utpekes som nytt forvaltningsområde,
er vurdert.
Da rovviltnemnda
i region 6 i mars 2018 vedtok en ny forvaltningsplan for regionen,
fikk de tilsendt brev fra Klima- og miljødepartementet hvor det
heter:
«Miljødirektoratet
mener forvaltningsområdet for bjørn i region 6 i dag sannsynligvis
er for lite til å forvalte en stabil bestand på regionens bestandsmål
som er tre ynglinger. […] Departementet mener på denne bakgrunn
at rovviltnemnda i region 6 må se nærmere på forvaltningsplanens
avgrensning av forvaltningsområde for bjørn slik at dette får en
størrelse som er egnet til å ivareta en stabil bjørnebestand på
nivå med forvaltningsmålet for regionen.»
En slik holdning
til forvaltningsområdet for bjørn fra departementets side er ikke
i tråd med det som står i rovviltforliket av 2011. Her settes det
et bestandsmål for ynglende bjørn på 13. Det heter videre i pkt.
2.2.14:
«Det legges til grunn
at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal
ut over omfanget av dagens yngleområder.»
Hverken bestandsmålet
eller rammene rundt dette er endret siden 2011. Dersom man nå vil
endre stortingsflertallets forutsetning, er dette ikke et spørsmål som
kan avgjøres av forvaltningen, det er et spørsmål som må opp til
politisk behandling i Stortinget. Miljøforvaltningen har ingen fullmakter
til alene å avgjøre hvilke områder som skal ligge innenfor yngleområdet, og
hvilke områder som skal være beiteprioriterte.