Bakgrunn
Forslagsstillerne
viser til at den nordiske velferdsmodellen ivaretar Norges historiske
fortrinn i å mobilisere landets viktigste ressurs, folks arbeids-
og kunnskapspotensial.
Den nordiske modellen
kombinerer ganske fleksible arbeidsmarkeder med et godt sikkerhetsnett
og en utstrakt bruk av arbeidsmarkedstiltak. Dette har vist seg å
være effektivt i å bevege arbeidstakere i næringer med avtakende
produktivitet til næringer med høyere produktivitet.
Arbeidsmarkedstiltak
er viktige i nedgangstider og for utsatte personer som kan trenge
hjelp til å komme i arbeid. Et godt sikkerhetsnett kan bidra til
at arbeidstakerne tar sjansen på å bytte jobb, og kan dermed styrke økonomiens
omstillingsevne.
Men den nordiske
modellen kan og må bli enda bedre på det den er god på, for å møte
fremtidens utfordringer. Særlig må flere komme i arbeid
for at velferden skal være bærekraftig i møte med fallende oljeinntekter
og aldring av befolkningen.
Forslagsstillerne
viser til at økonomiprofessor Magne Mogstad ved universitetet
i Chicago har tatt til orde for et jobbskattefradrag for uføre for
å bidra til å utnytte uføres restarbeidsevne bedre.
Professor Mogstads
forskning viser at det er en restarbeidsevne hos mange uføre som
kan aktiveres gjennom økonomiske virkemidler. En måte å gjøre det på
kan være å senke skatten for en trygdemottaker som delvis kommer
seg i arbeid.
Den trygdede kunne
for eksempel få 20 øre i skattelette for hver tjente krone. Da sitter
vedkommende igjen med mer av trygden når han eller hun er tilbake
i jobb – staten betaler den uføre for å jobbe.
Med et slikt «jobbskattefradrag»
kan flere komme i arbeid samtidig som offentlige utgifter reduseres,
fordi de som kommer i arbeid på sikt betaler mer i skatt.
Sverige er blant
landene som har et generelt jobbskattefradrag for alle som er i
arbeid. Fordelen med et jobbskattefradrag kun for uføre er at det
er mer målrettet mot noen av dem som trenger det mest. Dermed er det
også rimeligere å gjennomføre, fordi skatteletten blir mye mindre
enn ved et jobbskattefradrag som gjelder for alle.
En annen måte å sikre større
insentiv for uføre på er å gjøre noe med avkortningsreglene – enten
å øke fribeløpet eller redusere hvor stor avkortning man får i uføretrygden
når man jobber ved siden av.