Bakgrunn
Gjennom avtalen om
statsbudsjettet for 2018 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti ble sjokolade- og sukkervareavgiften og produktavgiften
på alkoholfrie drikkevarer fra 1. januar 2018 økt med til sammen
over to mrd. kroner årlig. Avgiftsøkningen, på henholdsvis 83 og
42 prosent, innebærer en betydelig kronemessig økning av begge avgifter.
Avgiftsøkningen ble først forsøkt solgt inn som et helsefremmende
tiltak, men man har seinere vedgått at formålet med avgiftsøkningen
først og fremst er å hente inn mer penger til statskassen. Det er
ikke dokumentert at avgiftsøkningen innebærer noen folkehelsegevinst.
Avgiftsøkningen rammer
både sukkerholdige og sukkerfrie produkter, og varer som blant annet
smaksatt mineralvann og sukkerfri tyggegummi er blitt vesentlig
dyrere enn tidligere. For en 1,5-litersflaske med smaksatt mineralvann
øker avgiften med 2,43 kroner inkludert merverdiavgift.
Beslutningen om den
betydelige avgiftsøkningen synes å ha blitt tatt raskt og uten at
det ble gjort forsvarlige vurderinger av konsekvensene. Det er særlig
bekymringsfullt at innspill fra næringer som allerede opplever store
problemer med grensehandel og handelslekkasje, ikke ble lyttet til
av regjeringen. Bryggeri- og drikkevareforeningen har advart om
at grensehandelen allerede gir et handelstap tilsvarende om lag
20 prosent av den norske produksjonen i bransjen. Ifølge tall fra
Statistisk sentralbyrå fremlagt i mars 2018, beløp handelslekkasjen
over grensen seg til hele 15,1 mrd. kroner i 2017, en vekst på 9,1
prosent fra 2016. I tillegg kommer det som synes å være en sterkt
tiltakende trend med handel av godteri, brus og dagligvarer over
Internett fra utlandet, der forbrukeren kan bestille varer uten
særavgifter, toll og moms og hente dem ut i «post i butikk». Én
av fem nordmenn (21 prosent) planlegger å handle på nett fra Sverige
i år, mot 16 prosent i 2017, ifølge en YouGov-undersøkelse utført
for Bryggeri- og drikkevareforeningen i januar 2018. Dette representerer
et stort og økende tap av arbeidsplasser og verdiskapning i hele Norge.
I tillegg reiser det spørsmål knyttet til selvforsyning, bærekraft
og miljø.
Blant produktene
det meldes om vesentlig økt omsetning av i Sverige etter den norske
avgiftsøkningen, er sukkerfri brus. Ved Nordens største dagligvarebutikk Nordby
supermarket meldes det om 25–30 prosent økt omsetning av mineralvann.
Samtidig meldes det om at kjøpesenteret på Töckfors skal utvides
med 9 000 kvadratmeter.
I Norge er situasjonen
en ganske annen. I Fyresdal er Telemark kildevann i gang med å si
opp halvparten av sine 15 ansatte. I Lørenskog har investeringsplaner
på 100 mill. kroner blitt lagt på is, og ett av tre skift er permittert.
Fra Molde advares det om at økt sukkeravgift kan bety spikeren i
kista for den tradisjonsrike brusfabrikken Oscar Sylte. Også andre
aktører i bransjen melder om sviktende omsetning og fare for permitteringer og
oppsigelser.
Anslag Senterpartiets
stortingsgruppe har hentet inn, indikerer at de berørte næringene
forventer at den nye avgiftsøkningen vil medføre et ytterligere
omsetningstap på 10–15 prosent. Dette alene representerer et betydelig
tap av verdier og arbeidsplasser som kommer på toppen av et allerede
stort og sterkt økende problem. Ifølge en ny rapport Menon Economics
har utarbeidet på oppdrag fra hovedorganisasjonen Virke, har grensehandelen
siste år ført til tap av 11 750 arbeidsplasser, tap av 7,8 mrd.
kroner i verdiskaping og tap av minst 4,9 mrd. kroner i offentlige
inntekter fra skatter og avgifter.
Det er for øvrig
en utfordring at det er mangelfull kunnskap og statistikk om grensehandel
i Norge. For best mulig å være i stand til å fatte beslutninger
som tjener norske forbrukere og norsk næringsliv, bør man tilstrebe
å skaffe til veie mer kunnskap. Danmark med sine årvisse grensehandelsrapporter
og tiltak mot handelslekkasje kan ha noe å lære Norge i denne sammenheng. Her
tas også opp problemstillinger rundt hvordan avgifter kan innrettes
for å virke best mulig og gi minst mulig negative bivirkninger.
I regjeringserklæringen
heter det at regjeringen skal «iverksette tiltak for økt verdiskaping».
De store avgiftsøkningene som ble innført ved behandling
av statsbudsjettet for 2018, synes å gå i stikk motsatt retning.
Forslagsstillerne ønsker å gi regjeringen mulighet til å korrigere
de uheldige grepene som ble tatt i forbindelse med budsjettbehandlingen,
slik at regjeringens faktiske politikk blir mer i tråd med egne
mål og løfter. En eventuell politikkendring på dette området er
viktig for næringsliv og arbeidstakere i hele Norge, som trenger
konkrete tiltak og ikke tomme ord for å kunne bidra til verdiskapning
og finansiering av vår felles velferd. Regjeringen burde jobbe aktivt
med avgiftsendringer som kan styrke norsk næringsliv og gi flere
arbeidsplasser i Norge – inkludert å reversere økningen i de såkalte
sukkeravgiftene og fjerne den for norsk næringsliv svært skadelige
350 kronersgrensa.
Senterpartiet er
opptatt av å legge til rette for et sterkt næringsliv og for sunne
og vekstkraftige verdikjeder innen mat- og drikkevarebransjen i
Norge. For å få dette til er det nødvendig å ta i bruk en rekke
ulike virkemidler, deriblant støtteordninger, tilrettelegging av
infrastruktur, toll, avgifter og avgiftslettelser. Forslagsstillerne
er opptatt av de konkrete konsekvensene for folk og næringsliv av
de politiske grepene som tas. Konsekvensene av vårens avgiftsøkning
er overveiende negative, både for norsk næringsliv og for forbrukere.
Forslagsstillerne mener derfor at økningen bør reverseres.
Forslagsstillerne
er også forundret over mangelen på folkehelsetenking fra regjeringen
og er bekymret for de tilbakesteg vårens avgiftsøkning kan innebære
i så måte. I regjeringserklæringen heter det at man ønsker å
«[v]idereføre samarbeidet
med næringslivet for å legge til rette for sunne produkter i matbutikkene
og god merking av sunne alternativer».
Dette er et godt
mål. Men i praksis har regjeringen gjort dette samarbeidet vanskeligere
gjennom den brå økningen av de såkalte sukkeravgiftene, som blant
annet medførte at norske brus- og vannprodusenter har lagt folkehelsesamarbeidet
med myndighetene på is. Igjen ser man at regjeringen motarbeider
egne mål og løfter.
Forslagsstillerne
mener at det er et viktig mål å redusere sukkerinntaket. Forslagsstillerne
ønsker et tett samarbeid med bransjen om dette og mener at produsenter
som reduserer sukkerinnholdet i sine produkter, skal premieres for
dette. Forbruket av sukkerholdig brus må reduseres og erstattes
med sukkerfrie alternativer.
Det er i et slikt
perspektiv uforståelig at regjeringen gjennom budsjettbehandlingen
for 2018 velger å øke avgiften på sukkerfrie alternativer like mye
som på sukkerholdig brus og samtidig skade samarbeidet med bransjen.
Det er økende sosiale helseforskjeller
i Norge der sykdom og leveutsikter følger skiller i utdanning og
inntekt. Helsetilstand er et felleskapsansvar som krever politisk
vilje til å ta i bruk strukturelle virkemidler på befolkningsnivå.
Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons målsetting
om en reduksjon i livsstilssykdommer (som sukkersyke, kols, kreft
og hjerte- og karsykdommer) med 25 prosent innen 2025. Dette krever konkrete
tiltak som reduserer risikofaktorer for sykdom, som stillesitting,
usunt kosthold, rus- og tobakksbruk og stråling.
Forslagsstillerne
ønsker i tillegg til å reversere den upopulære økningen i «sukkeravgiften»
at regjeringen foreslår avgiftsendringer med en reell folkehelseeffekt, men
som samtidig tar hensyn til næringslivet og behovet for forutsigbarhet.
Det vises for øvrig til Senterpartiets partiprogram og alternative
budsjetter, der folkehelse har en meget sentral plass.