Bakgrunn

Det seriøse og organiserte arbeidslivet, selve grunnmuren i arbeidslivet, er bygget opp gjennom en streng, men fleksibel arbeidsmiljølov og omfattende avtaler mellom partene i arbeidslivet. Her ligger også det viktigste vernet mot økt innslag av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Men i tillegg til denne grunnmuren er det behov for tilsyn og kontroller som sikrer at lovene og reglene som regulerer arbeidslivet, følges, og at det sanksjoneres dersom de brytes.

Forslagsstillerne viser til at en viktig del av regjeringen Stoltenberg II sine tiltaksplaner mot sosial dumping var økt samarbeid og koordinerte tilsyn mellom flere etater. Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og politiet samarbeider i dag ved sju samlokaliserte arbeidslivskriminalitetssentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø, Tønsberg og Kristiansand. I tillegg til de samlokaliserte enhetene er det etablert lokale og regionale samarbeidsavtaler mellom etatene flere steder i landet. Et viktig mål for samarbeidet er å utnytte etatenes virkemidler og etterretningsinformasjon bedre for å få best mulig effekt. Et godt og effektivt tverretatlig samarbeid er helt avgjørende for å lykkes i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Styrkingen av kampen for et seriøst og organisert arbeidsliv, og mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, er et tema som arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene har fremmet en rekke ganger gjennom høringer, herunder høringen om statsbudsjettet for 2018. Men etter forslagsstillernes syn har dagens regjering så langt vist liten vilje til å prioritere dette feltet, noe som vises i svake bevilgninger og få nye tiltak. De relativt sett få virkningsfulle grepene som er gjort, er hovedsakelig kommet som følge av budsjettforlik i Stortinget gjennom etablering av nye arbeidslivskriminalitetssentre.

Sentrene har imidlertid store utfordringer som må løses for effektivt å kunne løse oppgavene med kontroll, etterforskning, sanksjonering, beslag og anmeldelse av saker. Taushetsplikten fungerer i dag som en beskyttelse av kriminelle aktører. Etatene kan ikke fritt dele informasjon seg imellom for å sikre en mest mulig effektiv kontroll og sanksjonering. En annen utfordring er hvordan det tverretatlige samarbeidet er organisert. Felles oppdragsbrev til tross, så er hver enkelt etat styrt av sine egne måltall og sin egen ledelse. Dette blir problematisk for sentrene som sådan, og det er også usikkert hvem som er ansvarlig og tar beslutningene for det tverretatlige samarbeidet.

Forslagsstillerne mener arbeidslivskriminalitetssentrene trenger en enhetlig ledelse som setter egne mål for hvert enkelt senter, basert på behov og forekomst av arbeidslivskriminalitet i senterets område. Det er også en utfordring at lovverket, sanksjoner og handlingsrom tolkes ulikt mellom etatene og mellom de ulike sentrene. Her er det behov for en felles opplæring og en lik tolkning av handlingsrommet.

Forslagsstillerne viser til at Arbeiderpartiet har fremmet en rekke forslag for å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet, blant annet en omfattende handlingsplan med 30 konkrete tiltak våren 2017, jf. Dokument 8:111 S (2016–2017). Blant tiltakene som ble fremmet, er ulike grep for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet, herunder å gjøre arbeidslivskriminalitetssentrene mer effektive.

Forslagsstillerne mener det er behov for en opptrappingsplan for å sikre at hele landet dekkes av arbeidslivskriminalitetssentre, at sentrene får økt sine ressurser, og at deres virkemidler styrkes. Større ressurser og mer målrettet oppmerksomhet på arbeidslivskriminalitet vil dessuten medføre økte inntekter til fellesskapet, siden milliarder av kroner unndras statskassen gjennom arbeidslivskriminalitet hvert år.