Bakgrunn
Den beste helsebehandlingen
oppnås bare hvis det bygges opp langsiktige og trygge behandlingsvilkår. Ansatte
som har utrygge jobber, og institusjoner som må jobbe ut fra kortsiktige
planer, lar seg ikke forene med den tryggheten som trengs for mennesker
som trenger for eksempel rehabilitering eller annen hjelp med sine
helseproblem.
De ideelle aktørene
har en svært viktig rolle i å tilby behandling, hjelp og støtte.
De har ikke penger til egen fortjeneste som formål.
Ideelle organisasjoner
gjør en bedre jobb hvis avtalene er trygge og vilkårene er klare.
Systemer der noen av dem som trenger mest mulig stabilitet, utsettes
for stadige anbudsrunder, gir dårligere rom for god omsorg.
Innen helseomsorgen
trengs gode fagfolk. For å bygge kunnskap og erfaring må man få
jobbe med et fagfelt over lang tid. Når viktige fagfolk med jevne
mellomrom risikerer å miste jobben fordi arbeidet deres legges ut
på anbud, er det fare for at folk velger seg andre arbeidsplasser
og bransjer der de kan bruke den livsviktige kunnskapen sin.
Anbud medfører ofte
at pris og andre forhold som enkelt lar seg måle, får styre hvem
som får kontrakten. Det gjør at det som burde vært viktigst, faglighet
og best mulig behandling, får mindre å si. Det er stor forskjell
på vanlige innkjøp av forbruksvarer og på behandlingsplasser.
Oppbygging av kvalitet
forutsetter god tid og forutsigbare rammer å jobbe innenfor. Det
gir ikke mer trygghet og bedre behandling når nedleggelse eller
kutt i driften truer. En slutt på stadige anbudskonkurranser gjør
at institusjonene i helse- og omsorgssektoren kan bruke alle sine
ressurser på behandling og oppfølging av mennesker som trenger det.
Anbudskonkurranser
har ført til at viktige behandlingstilbud legges ned, på tross av
god kvalitet. Private aktører utgjør en stor del av den samlede
døgnkapasiteten for tverrfaglig spesialisert behandling, og det
er viktig å sikre trygge vilkår for drift der stabile og gode ideelle
tilbydere prioriteres foran kommersielle tilbydere.
Langsiktighet for
enkeltmenneskene og kommersielle interesser passer ikke sammen.
Når profitt blir formålet med aktiviteten, risikerer man at eiere
og investorer, som har det å tjene penger som mål, lar hensynet
til egen vinning presse frem kutt som rammer behandlingen og dem
som trenger hjelp.
Mange av de ideelle
aktørene må tilby like gode lønns- og pensjonsvilkår som det offentlige,
mens de kommersielle aktørene kan operere med dårligere vilkår.
Det skaper en urettferdig konkurransesituasjon så lenge kommersielle
aktører får mulighet til å underby på lønns- og arbeidsvilkår.
Ideelle private organisasjoner
og stiftelser har et særpreg som skiller dem fra kommersielle private
aktører. De ideelle organisasjonene har et tydelig verdigrunnlag
og samfunnsnyttig formål. Mange ideelle organisasjoner nyter en
særlig tillit i befolkningen. Både EØS-avtalen og det norske lovverket
åpner for å prioritere ideelle aktører innen helse- og omsorgssektoren.
Dersom en tjeneste
er vedtatt konkurranseutsatt eller er underlagt lovverket om offentlige
anskaffelser, kan man i mange tilfeller gjennomføre en begrenset
anbudsrunde, der man lar bare ikke-kommersielle aktører være med.
Innenfor det statlige barnevernet skjermet den rød-grønne regjeringen
de ideelle aktørene fra anbudskonkurranser, til fordel for langsiktige
avtaler. I 2012 inngikk Helse Sør-Øst løpende avtaler med ideelle aktører
på rusfeltet. Forslagsstillerne mener dette nå bør gjennomføres
i alle helseforetakene, og at foretakene derfor må instrueres om
dette. I Innst. 207 S (2012–2013) skriver Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti at de mener de
«ideelle aktørene
må få tilbud om enten løpende avtaler eller om langsiktige avtaler,
samt at avtalene bør inngås gjennom direkte forhandlinger.»
Dette er forslagsstillerne
enige i.