Endring i utlendingsforskriften
for fornyet vurdering ved utreise
Til tross for at
stortingsflertallet sa nei til økt bruk av midlertidig opphold sommeren
2016, instruerte Justis- og beredskapsdepartementet UDI om en ytterligere innstramning
i praksis i «Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf.
utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom
16 og 18 år som kan henvises til internflukt». UDI mente det var
grunnlag for å begrense bruken av midlertidige oppholdstillatelser
for enslige mindreårige asylsøkere under 17 år som mangler nettverk
ved retur til internfluktområde. Departementet avviste UDIs anbefalinger
og innskrenket også UDIs rom for å gjøre skjønnsmessige vurderinger
som beskrevet i rundskrivet fra den rød-grønne regjeringen.
Norske myndigheter
tar ikke initiativ til en ny vurdering av rett til oppholdstillatelse
når den midlertidige tillatelsen utløper, og ungdommene forventes
å returnere til hjemlandet. I praksis er en slik tillatelse et avslag, med
mulighet til å bli i landet kun til nådd myndighetsalder. Bestemmelsen
i § 8-8 i utlendingsforskriften er en «kan»-bestemmelse og ikke
en «skal»-bestemmelse. Det betyr at det ikke skal være noen automatikk
i at den brukes, og innebærer at forvaltningen skal gjøre en konkret vurdering
i den enkelte sak om hvorvidt tillatelsen skal begrenses. Ved innføringen
av disse midlertidige oppholdstillatelsene ble forvaltningen gjennom
et rundskriv fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (vedlegg
8 til rundskriv A-63-09) gitt en skjønnsmulighet. Rundskrivet peker
på en rekke momenter som kan tale for at midlertidig tillatelse
ikke skal gis ved vurderingen av den enkelte sak:
«Bestemmelsen gir
anvisning på en skjønnsvurdering av om det skal gis midlertidig
tillatelse eller ikke og dette vil bero på en konkret helhetsvurdering
hvor flere forhold kan spille inn. Hensynet til barnets beste skal alltid
vurderes og være et grunnleggende hensyn. Søkers alder kan også
tillegges vekt. Det skal mindre til for å falle ned på at en midlertidig
tillatelse ikke bør gis, der søkeren nettopp er fylt 16 år enn for
en søker som er 17 ½. Helsemessige problemer som ikke er av tilstrekkelig alvorlig
karakter til i seg selv å gi grunnlag for opphold, vil også kunne
være et moment i skjønnsvurderingen. Videre kan søkers tilknytning
til hjemlandet vektlegges.»
Den 5. oktober 2016
sendte UDI en praksisforeleggelse til Justis- og beredskapsdepartementet
om bruk av midlertidig opphold i saker der enslige mindreårige asylsøkere
henvises til internflukt. UDI anbefalte at mangel på nettverk og/eller
ressurser til å etablere seg i internfluktområdet, som utgangspunkt
skulle ha stor betydning for om det gis midlertidig opphold til
mindreårige som er under 17 år på vedtakstidspunktet. Hvis den mindreårige
har fylt 17 år på vedtakstidspunktet, mente UDI at slike forhold
i utgangspunktet skulle tillegges mindre vekt.
I den påfølgende
Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften
§ 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises
til internflukt, GI-02/2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet,
står det:
«Departementet er
enig i at ‘manglende nettverk og/eller ressurser’ er et relevant
moment som skal vurderes etter utl. § 38. Manglende nettverk og/eller
ressurser til å klare seg i internfluktområdet og sosiale og humanitære
forhold ved retursituasjonen, jf. utl. § 38 annet ledd bokstav c,
bør imidlertid ikke alene kunne begrunne at det gis en ordinær tillatelse
etter utl. § 38 der den mindreårige mangler forsvarlig omsorg ved retur
og kan få en tillatelse etter utlf. § 8-8. For voksne søkere vil
retur til hjemlandet som oftest være en nær forestående realitet
når det ikke er funnet grunnlag for beskyttelse (dvs. når det vurderes
å gi tillatelse etter utl. § 38), og i slike situasjoner kan retursituasjonen
bli tillagt avgjørende vekt. Retur til hjemlandet er imidlertid ikke
aktuelt for enslige mindreårige i aldersgruppen 16–18 år som mangler
forsvarlig omsorg ved retur – de vil få en begrenset tillatelse
i medhold av utlf. § 8-8. Det innebærer at de får oppholde seg i
Norge frem til fylte 18 år, og at de ikke vil bli returnert så lenge
de er barn. Departementet mener at det må ses hen til denne realiteten ved
vurderingen av utl. § 38, og følgelig at mangel på nettverk og/eller
ressurser og sosiale og humanitære forhold ved retursituasjonen
ikke alene kan begrunne at det gis en ordinær oppholdstillatelse
etter utl. § 38. Disse momentene er relevante i en helhetsvurdering, men
for å kunne gi en ordinær tillatelse etter utl. § 38 må det i tillegg
foreligge andre momenter som taler for å gi tillatelse som ikke
er knyttet til retursituasjonen, for eksempel helsemessige forhold
eller hensynet til barnets beste.»
Denne instruksen
innskrenker det skjønnsrommet UDI tidligere hadde, og fører til
at enda flere mindreårige asylsøkere får midlertidig opphold. UDI
kan ikke lenger unnlate å begrense en oppholdstillatelse etter utlendingsloven
§ 38 på grunn av forholdene en ungdom vil møte ved retur. Til tross
for UDIs anbefalinger og stortingsflertallets nei til økt bruk av
midlertidig opphold, instruerte Justis- og beredskapsdepartementet
altså om en ytterligere innstramning i praksis.
Ifølge instruksen
kan en vanskelig retursituasjon gi grunnlag for en oppholdstillatelse
etter utlendingsloven § 38 uten begrensninger til voksne, men ikke
til enslige mindreårige. Instruksen innebærer altså en helt urimelig
forskjellsbehandling mellom voksne og mindreårige. Det er videre
grunn til å stille spørsmål ved om instruksen er i tråd med utlendingsloven
§ 38, som sier at det skal gis opphold dersom det «foreligger sosiale
eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for
å innvilge oppholdstillatelse».
Utlendingsloven
åpner for at det kan gis oppholdstillatelse på bakgrunn av retursituasjonen,
mens instruksen sier det motsatte. De mindreårige asylsøkerne får
ikke automatisk en ny vurdering av saken sin når de fyller 18 år,
selv om det da kan ha gått lang tid siden det ble foretatt en vurdering
av dem selv og situasjonen i landet de flyktet fra. De kan derfor
risikere å bli returnert til forhold som har gitt grunnlag for opphold
til asylsøkere som ble behandlet som voksne. Forslagsstillerne mener
at denne instruksen må endres, slik at den sikrer at mindreårige
asylsøkere faktisk blir vurdert etter lovens § 38 annet ledd bokstav
c.