Bakgrunn
Den 10. juni 2015
vedtok flertallet på Stortinget politireformen. De strukturelle
endringene innebar blant annet at antall politidistrikt ble redusert
fra 27 til 12, og Politidirektoratet fikk ansvaret for å avgjøre hvilke
lensmannskontor som skulle legges ned. Stortingsflertallet la til
grunn at det ikke skulle stå igjen så få såkalte «tjenestesteder»
som 210. Før reformen var det til sammen 340 politistasjoner, lensmannskontor
og politiposter i Norge. Nå er det vedtatt at 122 skal legges ned
og syv nye skal opprettes. Antallet er dermed redusert til 225 nasjonalt.
Justis- og beredskapsdepartementet
definerer i oppdragsbrevet (3/2016) konkrete oppgaver som skal legges
til tjenestestedene, samt enkelte kvalitetskrav, i tråd med de føringer
som fremgår av Prop. 61 LS (2014–2015), og som ble lagt til grunn
ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 306 S (2014–2015)
og Innst. 307 S (2014–2015). Oppgavene som skulle tilbys, var at
tjenestestedene skulle levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten,
ha publikumsekspedisjon, drive med kriminalitetsforebyggende arbeid
og etterforske det store flertallet av straffesaker. I tillegg skulle
de ha kontakt med samarbeidspartnere og utføre sivile rettspleie-
og forvaltningsoppgaver. Når det gjelder kvalitet, ble det fremhevet
at tjenestestedene skulle motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser,
samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud og bidra
til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet. Tjenestestedene skulle
lokaliseres slik at minst 90 pst. av innbyggerne i politidistriktet
har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested. De
skulle videre ha fleksible åpningstider som skulle gjøre det mulig
å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag
i uken.
Kravene har imidlertid
endret seg underveis i prosessen. Bestillingen Politidirektoratet
sendte til politidistriktene 1. juni 2016, viser at de nevnte oppgavene
og kvalitetskravene likevel ikke skal gjelde hvert tjenestested, men hver tjenesteenhet.
Kravene er med andre ord løftet ett nivå opp i strukturen, og dermed
omgår en de kravene som opprinnelig ble stilt til lensmannskontorene.
I politimestrenes tilrådinger til ny lokal struktur vises det til
at Politidirektoratet har gitt føringer om at forvaltningstjenester
og sivil rettspleie ikke inngår i minimumskravet per tjenestested.
Om åpningstider står det at tjenestestedene skal være åpne minst
to dager per uke. Det vil si at en risikerer at åpningstidene ved
de gjenværende lensmannskontorene blir redusert, noe forslagsstillerne
også har fått signaler fra enkelte politidistrikt om at de vil bli.
Forslagsstillerne understreker at dette kommer på toppen av nedleggelsen
av 122 lensmannskontor på landsbasis, og stiller seg sterkt kritiske til
en slik svekking av nærpolitiet og de lensmannskontorene som står
igjen etter at politireformen er gjennomført.
Da reformen ble vedtatt,
ble det gitt et inntrykk av at det skulle skje en reell styrking
av de lensmannskontorene som sto igjen etter gjennomføringen av
reformen. Våren 2017 ble det klart at det etter reformen vil stå
igjen 50 lensmannskontor med fem eller færre ansatte – inkludert
sivilt ansatte – som politidirektøren har sagt ikke kan forvente
noen oppbemanning. Han har også uttalt at de minste tjenestestedene
ikke vil være «fullservice tjenestesteder» (NTB 12. januar 2017).
Forslagsstillerne viser til at en åpningstid på tre dager i uken ofte
har blitt brukt som begrunnelse for å legge ned lensmannskontor,
og frykter at den nye strukturen i praksis legger opp til flere
nedleggingsrunder i fremtiden. Forslagsstillerne understreker at
kontorene som har fem eller færre ansatte, også fortjener en styrking.
I vårsesjonen 2017
behandlet Stortinget to representantforslag som gjaldt politireformen.
Det vises til Senterpartiets forslag i Innst. 211 S (2016–2017)
og Innst. 491 S (2016–2017) med tilhørende merknader. Forslagene
har fremdeles høy aktualitet da det høsten 2017 pågår prosesser
i politidistriktene for å avklare organiseringen av driftsenhetene,
inkludert hvilken bemanning disse skal ha.
I Dokument 8:35 S
(2016–2017) fremmet representanter fra Senterpartiet blant annet
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen
etter gjennomføringen av politireformen.»
Justiskomiteens flertall,
bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
støttet dette forslaget i Innst. 211 S (2016–2017). Følgende forslag
ble dessuten fremmet i innstillingen:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at Stortingets føringer følges opp og sikre at tjenestestedene
er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk
er.»
De to forslagene fikk støtte
av Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen
av saken i Stortinget, men ble stemt ned av et knapt stortingsflertall
bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Nå har disse
tre partiene ikke lenger flertall i Stortinget.
I Innst. 491 S (2016–2017)
fremmet Senterpartiet et mindretallsforslag om at det skal være
stedlig lensmann ved hvert lensmannskontor. Selv om forslaget ikke
fikk flertall, uttrykte andre partier støtte til forslaget under debatten
om saken 21. juni 2017. Forslaget er på nytt aktuelt nå som en har
fått signaler fra flere politidistrikt om at det legges opp til
lensmannskontor uten stedlig lensmann.