Politiske
målsettinger
Stortinget behandlet
19. juni 2017 forslag fra representanter fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne om daglig fysisk aktivitet
i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet, jf. Dokument
8:113 S (2016–2017) og Innst. 461 S (2016–2017). Et samstemt storting
støttet forslaget om en handlingsplan for fysisk aktivitet. I forslaget,
som ble enstemmig vedtatt, heter det:
«Stortinget ber regjeringen
fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak
på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass,
eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet
må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund
og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes
orientert om arbeidet.»
Forslaget om å be
regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan
organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle
elever hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert som et
folkehelsetiltak, ble stemt ned av partiene Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre.
Representantforslaget
behandlet av Stortinget 19. juni 2017 bygget på målsettinger Stortinget
har nedfelt og tilsluttet seg. Ved behandlingen av Meld. St. 19 (2014–2015),
Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, jf. Innst. 380 S (2014–2015),
var det bred enighet om de nasjonale målene for folkehelsearbeidet:
-
Norge skal være blant
de tre landene i verden som har høyest levealder.
-
Befolkningen skal
oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale
helseforskjeller.
-
Det skal skapes et
samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Målet
om å øke forventet levealder skal først og fremst nås ved å redusere
tidlig død og ved å utjevne sosiale forskjeller i helse og levealder.
I Dokument 8:113 S (2016–2017) viste forslagsstillerne til at Norge
har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere
for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og
karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025.
Den nasjonale NCD-strategien ble fremmet 6. september 2013 og omhandler
forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av nettopp
disse fire ikke-smittsomme folkesykdommene. Forslagsstillerne viste
videre til at de globale målene for å redusere risikofaktorer for
de fire folkesykdommene, er følgende:
-
Stoppe økningen i
diabetes og overvekt
-
Minst 10 prosent
reduksjon av skadelig bruk av alkohol
-
10 prosent reduksjon
i forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet
-
30 prosent reduksjon
i forekomst av tobakksforbruk
-
25 prosent reduksjon
i forekomst av forhøyet blodtrykk
-
30 prosent reduksjon
i gjennomsnittlig inntak i salt eller natrium
Forslagsstillerne
viste til at Stortinget ved behandlingen av Folkehelsemeldingen
la disse målene til grunn for utviklingen av en nasjonal folkehelsepolitikk. Forslagsstillerne
oppga at en økning i fysisk aktivitet i befolkningen er viktig for
å oppnå dette. Målsettingen om 10 prosent reduksjon i forekomst
av utilstrekkelig fysisk aktivitet innen 2025 må tas på alvor. Det
krever nye forsterkede virkemidler og befolkningsrettede tiltak
på flere samfunnsområder.
Som bakgrunn for
forslaget om en ny handlingsplan for fysisk aktivitet (forrige handlingsplan
ble avsluttet i 2009), oppga helse- og omsorgskomiteen i merknad
i Innst. 461 S (2016–2017):
«Komiteen mener at
innsatsen for økt fysisk aktivitet i befolkning og skolen må styrkes.
Komiteen mener målsettingene har vært uttalt over så lang tid og
at kunnskapen om at dette er effektive tiltak som vil fremme sunn
folkehelse, er så god at det ikke er noen grunn til å vente.»