Merking av antibiotikabruk i matproduksjonen

«Sammen med fri flyt av mennesker, varer og mat, flytter vi også på farene. Vi importerer i praksis opprinnelseslandenes sikkerhetsstandarder. Det er rart at vi driver med global handel, men ikke med globale matsikkerhetsstandarder.» Bernhard Url, direktør i EUs mattrygghetsorgan EFSA

I disse dager har Helsedirektoratet en kampanje for å få ned antibiotikabruken hos mennesker. Dette informasjonsarbeidet er viktig. I Norge utgjør forbruket av antibiotika hos mennesker en mye større andel av det totale antibiotikaforbruket enn forbruket i det norske landbruket. Slik er det imidlertid ikke overalt i verden. Norske bønder bruker vesentlig mindre antibiotika enn de fleste europeiske bønder. Mange land Norge importerer mat fra, har langt høyere forbruk av antibiotika enn Norge, og flere steder brukes antibiotika forebyggende og i fôret, noe som øker faren for antibiotikaresistens.

Fordi Norge importerer matvarer fra mange andre land, kan den omfattende antibiotikabruken i verdens landbruk også representere en trussel mot folkehelsa i Norge. Antibiotikaresistente bakterier i landbruket kan medføre at såkalte zoonoser blir mye farligere. Zoonoser omfatter både sykdommer som smitter direkte mellom dyr og mennesker, og matbårne sykdommer fra animalske produkter. Ny norsk forskning³ viser at antibiotikaresistente kyllingbakterier kan gi alvorlige infeksjoner hos mennesker. Resistensgenene fra dyrebakteriene kan også overføres til andre bakterier som oftere gir infeksjoner hos mennesker.

Nordmenn er vant til at svært mange vanlige og potensielt dødelige sykdommer lar seg behandle med antibiotika. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om at uten umiddelbar og koordinert global innsats vil verden være på vei mot en post-antibiotika-æra, hvor alminnelige infeksjoner og småskader som i årtier har kunnet kureres, igjen kan koste pasienter livet. Allerede dør rundt 700 000 mennesker årlig av antibiotikaresistens, og forskere frykter at tallet vil øke til ti millioner årlig dersom man ikke finner en løsning. Forslagsstiller er derfor svært glad for at det er bred enighet i Norge om at arbeidet mot antibiotikaresistens er viktig, og at mange gode tiltak allerede er igangsatt. Ikke desto mindre bør norske forbrukere settes i stand til å ta informerte valg om hva slags produksjon de støtter opp om når de kjøper animalske produkter av ulikt opphav, og hva de kan risikere å få med på kjøpet i selve produktene.

Forslagsstiller mener at en god måte å gjøre dette på er ved tydelig merking av produktene. Folkehelseinstituttet tok i Nationen 2. februar 2017 til orde for antibiotikamerking av kjøtt, noe som allerede skjer i USA. USAs mattrygghetsorgan FSIS har tillatt merkingen «No antibiotics» på mat, dersom produsenten kan gi tilstrekkelig bevis for at dyrene har blitt alet opp uten hjelp av antibiotika. Den norske veterinærforenings vurdering er at dersom forbrukerne velger kjøtt fra land som bruker lite antibiotika under produksjonen, vil det uten tvil bedre dyrehelsa og senke resistensproblematikken i andre land. Forslagsstiller foreslår at alle animalske produkter som selges i Norge, uavhengig av produksjonsland, antibiotikamerkes på lettforståelig vis slik at unødvendig eller uheldig bruk av antibiotika synliggjøres.

Merking av mat produsert med særlig høy dyrevelferd

Svært mange forbrukere i Norge er opptatt av hvordan dyra i landbruket har det. De aller fleste norske matprodusenter er opptatt av det samme. I norsk landbruk stilles det høyere krav til dyrevelferd enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, og mange av husdyra i Norge lever gode liv før de blir menneskemat. Det foregår likevel matproduksjon i Norge som med fordel for både dyre- og folkehelse kan forbedres, og de som prioriterer høyere dyrevelferd i produksjonen, bør belønnes for dette. Forslagsstiller mener det er hensiktsmessig å legge til rette for direkte økonomisk belønning for god dyrevelferd ved at forbrukerne får mulighet til å velge produkter fra produsenter med særlig høy dyrevelferd, og foreslår derfor et eget dyrevelferdsmerke med nærmere angitte kvalitetskriterier. Merkingen bør utvikles i samarbeid med relevante bonde- og dyrevelferdsorganisasjoner og -aktører, og kan bygge på erfaringene fra Dyrevernalliansens pilotprosjekt fra 2016.⁴

Gradsmerking av mengden lokalprodusert fôr

I et globalisert matmarked har alle et ansvar ikke bare for hva Norge selv produserer, men også for hvordan det vi kjøper, av mat og av fôr, produseres. Norske matjordressurser begrenser seg til 3 pst. av landarealet. God utnyttelse av beiteressurser er derfor viktig, slik at matjorda i så stor grad som mulig kan brukes til produksjon av menneskemat.

Langreiste kraftfôringredienser som soya legger beslag på matjord som kunne vært brukt til å dyrke menneskemat - i en verden hvor faretruende mange verdifulle naturområder beslaglegges til landbruksformål, og hvor pengesterke utenlandske fôrkjøpere legger beslag på landbruksjord på bekostning av lokale forbrukere med lav kjøpekraft. I tillegg til dette kommer klimautslipp ved transport. Det er derfor et mål å bruke lokale, kortreiste grovfôrressurser i norsk kjøttproduksjon så langt mulig, og begrense fôrimporten, også i fiskeoppdretten, til det Norge ikke klarer å dekke av mengde- og innholdsmessige næringsbehov lokalt. Forslagsstiller foreslår at mat produsert i Norge på lettforståelig vis merkes slik at det blir synlig hvor stor grad av fôrressursene i produksjonen som er lokale.