Bakgrunn
Ved behandlingen av Prop.
118 L (2012–2013), jf. Innst. 388 L (2012–2013), vedtok Stortinget
våren 2013 å endre pasient- og brukerrettighetsloven. Skillet mellom
rettighetspasient og ikke-rettighetspasient ble avviklet, og fristen
for rett til vurdering etter henvisning til spesialisthelsetjenesten
ble endret fra 30 til 10 virkedager. Henvisninger skal nå vurderes
fortløpende, og senest innen 10 virkedager. Når vurderingen av henvisningen
viser at pasienten har behov for helsehjelp, skal spesialisthelsetjenesten
innen 10 virkedager gi informasjon om tidspunkt for når helsehjelp
i form av utredning eller behandling senest skal starte. Der det
er mulig, bør informasjonen være så konkret at pasienten får vite
hvilken dato og klokkeslett (time) han eller hun skal møte opp for
utredning eller behandling. Det var et mål i Prop. 118 L (2012–2013)
at alle som har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
med frist innen fire måneder, får en konkret dato og klokkeslett
(time).
Ved å oppheve skillet
mellom rettighetspasienter og ikke-rettighetspasienter får nå alle
pasienter som har behov for helsehjelp en juridisk rett, og rett
til individuell fastsatt frist for når helsehjelp senest skal settes
i gang. Slik får den som henvises til spesialisthelsetjenesten enten
rett til nødvendig helsehjelp eller blir avvist fordi pasienten
ikke fyller vilkårene for spesialisert helsehjelp.
Stortinget vedtok
også at spesialisthelsetjenesten skal kontakte HELFO dersom den
ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp
senest skal gis.
Intensjonen med endringen
var å styrke pasientenes rettigheter, forbedre informasjon til pasientene og
forenkle reglene og understøtte forsvarlige pasientforløp.
Det ble gjort et skille mellom pasienter med en avklart tilstand
og pasienter med en uavklart tilstand. Har pasienten en avklart
tilstand, skal den juridisk bindende fristen gjelde behandling.
Når pasienten har en uavklart tilstand, skal fristen gjelde utredning.
Fristen er innfridd når henholdsvis behandling eller utredning er
igangsatt.
Ved innføring av
kortere vurderingsfrist i 2012 hadde flere høringsinstanser påpekninger
om at en forkortet vurderingsfrist vil innebære at flere pasienter
får en frist til utredning. Men ved behandlingen av lovproposisjonen
la Stortinget til grunn at det ikke skulle bli flere pasienter som
får frist til vurdering som følge av endringen, siden de fleste
pasientene også før lovendringen ble vurdert i løpet av godt under
10 dager. Det har likevel skjedd. Stortinget la også til grunn at
hele pasientforløpet skal være forsvarlig, og at alle pasienter
har krav på et godt og forsvarlig pasienttilbud uavhengig av om
tilstanden er avklart eller ikke på henvisningstidspunktet.