Stort
potensial
Forslagsstillerne
er opptatt av at vannbransjen skal lykkes i arbeidet med å levere
nok, rent og trygt vann, fjerne avløpsvann på en hygienisk og miljømessig
forsvarlig måte, utnytte ressursene på en bærekraftig måte og redusere
sitt klimafotavtrykk så mye som mulig. Dette kan ikke oppnås ved
å bruke gårsdagens teknologi. Investeringene må økes i årene fremover,
og besparingspotensialet ved utvikling av bærekraftig og kostnadseffektiv
teknologi er stort.
Forslagsstillerne
vil særlig peke på at vann- og avløpstjenestene er helt avgjørende
for samfunnets funksjonsevne. En økt satsing på forskning og teknologiutvikling
vil bidra til økt sikkerhet og beredskap i vannbransjen.
Forslagsstillerne
vil også fremheve muligheten som vannbransjen har for å bli energinøytral.
I henhold til rapporten «Energianalyse av norsk VA-sektor» (Asplan
Viak, 2016) står de kommunale vann- og avløpsvirksomhetene for 11
pst. av energibruken i kommunal sektor, tilsvarende 850 GWh. Beregninger
viser at det er et uutnyttet potensial på mer enn 1 TWh i vann-
og avløpsanleggene, hvorav 20 pst. kan hentes ved energieffektivisering
og de øvrige 80 pst. ved produksjon av fornybar energi i anleggene
gjennom produksjon av biogass fra slam, energi fra avløpsvannet
gjennom varmepumper, mikrokraft fra vanndistribusjonssystemet mv.
Mer forskning og teknologiutvikling vil kunne stimulere til en energisatsing
i vannbransjen som også vil bidra til at Norge kan oppfylle sine
klimaforpliktelser.
Forslagsstillerne
mener at en satsing på forskning og teknologiutvikling i vannbransjen
vil kunne bidra til det grønne skiftet i Norge og gi økt vekst og sysselsetting
i hele landet. En satsing vil gi ringvirkninger i både offentlig
og privat del av bransjen. Samlet årsproduksjon for vann- og avløpstjenester var
18,4 mrd. kroner for 2015, og av dette ble 72 pst. benyttet til
kjøp av varer og tjenester i markedet.
Hvis man lykkes med
utvikling av fremtidsrettede løsninger på vann- og avløpsområdet
nasjonalt, vil så vel norsk vannteknologi som vannkompetanse ha
et stort marked i andre land. Som et nærliggende eksempel har Danmark
allerede på gang en stor satsing på utvikling og eksport av dansk
vannkompetanse og -teknologi, i et godt samspill mellom vannbransjen
og statlige myndigheter.
Vannbransjen i Norge
har et stort rekrutteringsbehov. Satsing på teknologiutvikling vil
kunne gi bransjen et styrket omdømme, og satsing på innovative løsninger
vil bidra til en mer attraktiv bransje som ungdom vil søke seg til.
Videre vil økt teknologiutvikling stimulere til et kompetanseløft
for hele bransjen.
Siden alle vann-
og avløpskunder vil ha nytte av økt forskning og teknologiutvikling,
bør kostnadene fordeles mest mulig rettferdig, og ikke minst må
aktiviteten økes. Forslagsstillerne er kjent med at vannbransjen
tidligere har forsøkt å komme frem til kollektive løsninger for
et felles forsknings- og teknologiutviklingsfond, men at det er
utfordrende å få tilstrekkelig frivillig oppslutning til å realisere
et slikt fond.
Forslagsstillerne
mener derfor at staten må ta en mer aktiv rolle på dette viktige
samfunnsområdet og bidra med etablering av et forsknings- og teknologiutviklingsprogam
på vann- og avløpsområdet. Programmet bør i en oppstartsfase være
et delt ansvar mellom stat og kommuner – og eventuelt med bidrag fra
leverandørindustrien. Programmet bør i hovedsak, etter hvert, finansieres
med årlige, øremerkede bidrag over vann- og avløpsgebyret. Det vil
innebære en marginal økning av vann- og avløpsgebyret for den enkelte
husstand, men vil på sikt innebære mer kostnadseffektive løsninger
og dermed lavere gebyr totalt. En finansiering over vann- og avløpsgebyret kan
la seg gjøre ved revisjon av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg,
der det tas inn en hjemmel for et øremerket bidrag fra gebyret til
et forsknings- og teknologiutviklingsfond.
Forslagsstillerne
er kjent med at det finnes slike forsknings- og teknologiutviklingsfond/-programmer
på vann- og avløpsområdet i flere land det er naturlig å sammenlikne
seg med, som Sverige, Danmark og Nederland. Forslagsstillerne mener
det vil være nyttig å se på erfaringene fra disse landene som et
bakteppe for etableringen av en norsk ordning.