Bakgrunn
Forslagsstillerne
vil understreke at det er en viktig politisk oppgave å sikre en
god breddekompetanse gjennom utdanningen av helsepersonell. Siden 1955
må alle leger som utdannes i Norge, gjennomføre ett og et halvt
år som turnuslege før de kan jobbe som fastlege, i kommunal legevakt,
eller som lege i spesialisering. Turnustjenesten er viktig, både
for legene og befolkningen. Den former og danner legen, og legger
grunnlag for resten av yrkeslivet.
Turnusordningen for
leger ble lagt om fra 2013. Omleggingen medførte at turnustiden
ble det første skrittet i spesialiseringen og ikke lenger et krav
for autorisasjon. Det ble også innført en ny ordning for fordeling
av turnusplasser. En gikk bort fra det gamle systemet med loddtrekning
blant kandidatene og over til et søknadsbasert tildelingssystem.
Fra 1. mars 2017
gjelder ny forskrift for spesialistutdanning for leger og tannleger.
Nåværende turnusordning avvikles, og det innføres en obligatorisk
LIS1 (Leger i spesialisering del 1) for alle legespesialitetene.
Siste kull som gjennomfører turnus etter gammel ordning, begynner
i turnus 1. mars 2017. Bestemmelsene om turnusordningen er fastsatt
i flere forskrifter fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Endringen av turnustjenesten
er en del av et større bilde. Spesialistutdanningen av leger legges
om, og alt fra turnustjeneste til fullført spesialistutdanning er
i støpeskjeen. Norge inngår i et europeisk samarbeid slik at norske
spesialister blir godkjent i Europa. Samtidig har Norge lagt vekt
på å beholde en spredt bosetting, med behov for legevakt, lokalsykehus
og fastleger med breddekompetanse. Norge har derfor lagt vekt på
at spesialistene skal ha en felles og bred basiskunnskap. Norsk
helsevesen er i en situasjon der det allerede i dag er vanskelig
å bemanne små sykehus med nok kirurger, og det er sannsynlig at
det i årene som kommer blir enda vanskeligere fordi det blir færre
generelle kirurger.
Forslagsstillerne
mener det er viktig at også utformingen av utdanningssystemet og
turnustjenesten bidrar til at Norge når målene om et helsevesen
som sikrer befolkningen et likeverdig spesialisthelsetilbud. Et
helsevesen preget av nærhet og breddekompetanse forutsetter tilstrekkelig
grad av generalistutdanning og generalisterfaring.
I forbindelse med
behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf.
Innst. 206 S (2015–2016), har Stortinget tydelig sagt at «turnustjenesten
beholdes med små endringer».
Turnustjenesten var
en felles start for norske leger, vanligvis hadde alle 6 måneder
indremedisin, 6 måneder kirurgi og 6 måneder allmennmedisin.
Del 1 av spesialistutdanningen
skal i ny ordning erstatte den gamle turnustjenesten. Da ny del
1 skulle utarbeides, la Helsedirektoratet opp til en bred prosess,
inkludert maler for kunnskapsmål og læringsaktiviter. Arbeidsgrupper
med god legerepresentasjon leverte forslag til hovedmål og delmål
i 2015. Dette arbeidet hadde utgangspunkt i daværende turnustjeneste.
Det var viktig for arbeidsgruppene at hovedmål og delmål bevarte
læringsutbyttet, og at man konkretiserte målene slik at måloppnåelse
kunne dokumenteres.
Det endelige resultatet
etter høring og bearbeiding i Helsedirektoratet for del 1 oppleves
å være ugjenkjennelig sammenliknet med utgangsdokumentene. Arbeidsgruppene
kjenner ikke igjen beskrivelsen av tjenestens innhold, målbeskrivelse
eller læringsaktiviteter. Det fremholdes nå at gjennomført del 1
vil gi så usikre praktiske ferdigheter og så variert mulighet
for tjeneste, at man nærmest kan se bort fra at legene har en felles
faglig plattform. Ny ordning inneholder ingen krav til tjeneste
i indremedisin eller akuttmottak, ingen krav til god kunnskap om indremedisinske
sykdommer, og lite selvstendig arbeid. Uten klare og konkrete læringsmål
i del 1 må del 2 starte med innlæring av basis. Da blir del 2 lenger,
og hele utdanningsløpet forsinket.
Forslagsstillerne
mener det er grunn til å vurdere hvorvidt en ny prosess bør igangsettes
for del 1, der arbeidsgrupper og fagmedisinske miljøer igjen kobles
inn. Endelig ferdigstilling av del 1 er avgjørende for arbeid med
del 2 og del 3. Forslagsstillerne mener videre at arbeidsgruppene
som arbeider med del 2 og del 3, også må sikres en bedre prosess
i ferdigstilling av dette arbeidet. Forslagsstillerne vil peke på
at uten revurdering av del 1, er alternativet at del 2 indremedisin,
del 2 kirurgi og allmennlegene etablerer læring av nødvendige basisferdigheter
som før lå i turnustjenesten. Den nye spesialiteten i akutt- og
mottaksmedisin er allerede ferdig målbeskrevet med del 2 og del
3 bygget på dagens del 1. Forslagsstillerne mener også den må omarbeides
hvis del 1 ikke gir basisferdigheter i medisin, kirurgi og allmennmedisin.
Forslagsstillerne
mener videre det er nødvendig at ny ordning sikrer kirurgiske enkle
ferdigheter som lå i den tidligere turnuspraksisen, med å utføre
enkle operative inngrep og assistere ved enkelte operasjonstyper.
Forslagsstillerne
viser til den nasjonale evalueringen av turnustjenesten i 2015.
Mange kandidater oppgir i rapporten at de opplever den nye ansettelsesprosessen
som uoversiktlig og rotete. De mener ansettelseskriteriene er uklare,
og at det er vanskelig å forutsi hvilke kandidater som vil bli ansatt.
I den samme evalueringen kommer det frem at helseforetakene mottar
uhåndterlig mange søknader, og turnuskandidatene opplever ansettelsesprosessen som
uoversiktlig. Statistikk fra Helsedirektoratet bekrefter dette inntrykket:
I andre pulje i opptaket høsten 2014 mottok alle helseforetak 192
eller flere søknader per utlysning, over 50 turnuskandidater søkte på
én utlysning, mens over 80 turnuskandidater søkte på alle de utlyste
stillingene.
I dag får helseforetakene
svært mange søkere, og det er krevende å gjennomgå og vurdere søknadene på
en god måte. Det store antallet søkere kommer delvis av at det er
langt flere søkere enn det er turnusplasser, og at søknadssystemet
gjør det enkelt å sende mange søknader. Rutinene og metodene for
søknad og fordeling av plasser fungerer ikke godt nok i dag. Kandidatene
kan ikke vise hvilke sykehus de helst vil arbeide på. Helseforetakene
har vansker med å skille mellom gode og dårlige kandidater. Kandidater
nøler med å takke ja til stillinger i første runde. Det er for få
turnusplasser i forhold til antall kandidater.
Forslagsstillerne
mener at det bør utformes et system som i større grad enn i dag
gir en god match mellom arbeidsgiver og kandidater. Det vil sannsynligvis
bety mer fornøyde turnuskandidater og reduserte kostnader for helseforetakene.
Mulige endringsforslag kan være at kandidater gis et begrenset antall
stjerner i online-portalen på de jobbsøknadene de ønsker seg mest,
rangerte lister, felles intervjumesser for helseforetakene på studiestedene,
samt fordeling av kandidater med samordnet metode. Forslagsstillerne
mener også det bør vurderes å opprette flere LIS1-/turnusplasser.