Til Stortinget
Kapitalflukt og skatteunndragelse er et stort samfunnsproblem.
Det svekker statsoppbyggingen, de offentlige institusjonene og derigjennom
tilliten til og kvaliteten på de offentlige institusjonene. Skatteparadiser
legger også til rette for internasjonal kriminalitet som narkotikahandel,
menneskesmugling, våpensmugling, terrorfinansiering og andre former
for grenseoverskridende kriminalitet.
Kapitalflukt er et ekstra stort problem i fattige land med relativt
svake statssystemer. Det er beregnet at ulovlig kapitalflukt fra
utviklingsland tilsvarer rundt ti ganger den bistanden de får gjennom
utviklingssamarbeid. Fattige land med relativt svake statssystemer
lider under dette.
Kapitalflukt og skatteunndragelse er ikke et nytt problem, men
det har blitt aktualisert gjennom den siste tidens avsløringer.
Panama-avsløringene viser at problemet med kapitalflukt og skatteunndragelse er
større enn de fleste hadde forestilt seg. Statsledere går av, og
flere finansinstitusjoner enn DNB sliter nå med troverdigheten.
Avsløringene har satt fokus på en utfordring for det internasjonale
samfunnet – en utfordring som ikke bare gjelder Norge eller Europa. Skatteunndragelse
og kapitalflukt er globale problemer.
Som for andre samfunnsproblemer så krever globale problemer globale
løsninger, i tillegg til nasjonale tiltak. For å øke den økonomiske
gjennomsiktigheten har nasjonale regelverk vært utformet og internasjonale
initiativ blitt iverksatt. Endringer av nasjonale regelverk, så
som land-for-land-rapportering for selskaper og styrking av regnskapsloven,
er i seg selv positive og nødvendige tiltak, men ikke tilstrekkelig
til å bekjempe denne type aktivitet. De internasjonale initiativene
som er iverksatt, er også beheftet med svakheter ved at de ofte
kun omfatter vestlige land og ofte er basert på frivillighet. Dette
er ikke tilstrekkelig. Skal man lykkes med å redusere betydningen
av skatteparadisene, må det skje koordinert.
Mange av sakene som er avslørt den siste tiden, innebærer ikke
nødvendigvis lovbrudd, men tilrettelegging for hemmelighold som
har vist seg å være brudd på normer og forventninger i samfunnet.
Reaksjonene viser at normer er viktige for å påvirke og endre adferd,
også innenfor næringslivet. Men reaksjonene er også et tydelig uttrykk
for at bedrifters samfunnsansvar handler om mer enn bare å søke maksimal
profitt. Og til slutt viser reaksjonene at regelverket henger etter
normene på dette feltet. Det er et tydelig behov for strengere regler
og tettere internasjonalt samarbeid for å sikre økonomisk åpenhet.
Det finnes en rekke internasjonale fora hvor økonomisk åpenhet
behandles, og en rekke retningslinjer for hvordan stater bør opptre
og samarbeide. Disse er imidlertid sjelden globale av karakter.
OECDs CRS-initiativ (the Common Reporting Standard) og avtalen om
automatisk utveksling av finansielle opplysninger er et viktig skritt
i riktig retning, men det er viktig å huske at dette er et OECD-ledet
initiativ. Det er drevet frem av rike land med utgangspunkt i deres egne
særinteresser. Den bidrar for eksempel lite til å hjelpe fattige
land med å begrense kapitalflukt.
EU-kommisjonen har fremmet et forslag om skjerpede åpenhetskrav.
EU-parlamentsmedlem og korrupsjonsjeger Eva Joly kritiserer forslaget
for at det unødig sporer debatten over på hva skatteparadiser faktisk
er, uten at det i dag foreligger noen form for enighet om en slik
svarteliste. Joly viser til at det er veldig enkelt å få til en
ordning som forhindrer skatteflukt – nemlig at alle flernasjonale
selskaper må rapportere fra alle land.
Det man trenger er en global avtale, som er juridisk bindende
og der alle land har mulighet til å delta på like fot. Kun på den
måten kan man tette flere av de hullene som har blitt avslørt. Man
løser ikke problemene knyttet til skatteparadiser og økonomisk åpenhet
ved å la dem som vil minst, bestemme mest.
Norge har vist globalt lederskap gjennom arbeidet med konvensjonen
mot klasevåpen, og de siste årene ved å legge til rette for FNs
arbeid med Financing for development. Norge er derfor kompetanse-
og omdømmemessig i en svært god posisjon til å bygge internasjonal
støtte omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe
problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold.
Som vertskap for Extractive Industries Transparency Initiative,
som en stor aktør i det globale aksje- og finansmarkedet gjennom
Statens pensjonsfond utland, og ikke minst fordi landet har en rekke
internasjonale selskap med stor statlig eierandel, har Norge en
egeninteresse i å drive fram en diplomatisk prosess med mål om å
fremforhandle en ny internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet
på tvers av landegrenser, med forpliktelser til å følge et sett
av minimumsregler for finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.
Avtalen må sikre at banker og næringsliv fra landene som signerer
konvensjonen, ikke bruker banker i land som ikke har forpliktet
seg til å følge et sett av minimumsregler for finansiell åpenhet
og landspesifikk selskapsrapportering.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt, i samarbeid med likesinnede
land, for å bygge internasjonal støtte omkring konkrete politiske
og juridiske tiltak for å bekjempe problemer knyttet til skatteparadiser og
økonomisk hemmelighold. Som ledd i et slikt arbeid ber Stortinget
om at regjeringen tar initiativ til en diplomatisk prosess med mål
om å fremforhandle en ny internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet
på tvers av landegrenser, med forpliktelser til å følge et sett
av minimumsregler for finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.
14. april 2016