Forslagsstillerne mener at klimatoppmøtet i Paris representerte et linjeskifte i miljø- og klimapolitikken. Paris-avtalen er en historisk klimaavtale som skal gjelde fra 2020. Selv om avtalen ikke omfattet skipsfart, er det ingen tvil om at avtalen kommer til å kreve at Norge kutter klimagassutslipp i alle sektorer – også i skipsfarten.

Forslagsstillerne mener derfor at det må utvikles nullutslippsalternativer for alle skipstyper innen 2030.

Ifølge Det Norske Veritas og Germanischer Lloyd (DNV GL) er de største forbrukerne av drivstoff i innenriksfarten i Norge skip som frakter passasjerer, offshore forsyningsskip, fiskefartøy og fraktefartøy (gods), og på bakgrunn av dette ønsker forslagsstillerne å fremme forslag til tiltak innenfor hvert av områdene.

Den norske maritime klyngen er ledende internasjonalt, sysselsetter 110 000 mennesker og skaper årlig verdier for 175 mrd. kroner. For at Norge skal kunne lede an i den grønne omstillingen, må det målrettet innsats til for at Norge skal utvikle skip med null- og lavutslippsteknologi. Dette er en teknologi som blir etterspurt på verdensmarkedet, og som -norske bedrifter har gode forutsetninger for å produsere og eksportere.

Det vil også skape et hjemmemarked for miljøvennlige skip, og legge grunnlaget for økt vekst og grønne arbeidsplasser langs hele kysten. Det er viktig at norske teknologimiljøer og bedrifter beholder kunnskapsforspranget som gjør dem attraktive og verdensledende i markedet. Det holder ikke å være først ute av startblokka. Norge må fullføre løpet slik at forretning kan skapes.

Sjøtransporten er allerede den mest energieffektive og miljøvennlige transportmetoden dersom man regner utslipp per tonnkilometer. Der et containerskip kan frakte 1 kg last ca. 120 km med et utslipp på 1 kg CO2, kommer ikke en lastebil lenger enn 20 km med det samme utslippet, og et fly kommer knapt 1 km. Prognosene for økonomien og for befolkningsutviklingen indikerer en vekst i godstransporten på 35–40 prosent målt i tonnkilometer frem mot 2040. Det forventes sterk relativ vekst i veitransporten, og -mindre vekst på sjø. Det gir store utfordringer for hele transportsystemet. Forslagsstillerne mener det er viktig å ha hovedfokus på insentiver som flytter gods fra vei til sjø og bane. Styrking av sjøtransportens konkurransekraft vil føre til at mer av lasten flyttes fra vei til sjø, og dette vil alene bidra til at klima- og miljøutslippene går ned. Samtidig vil det bidra til at rederiene foretar nye investeringer i mer miljøvennlige skip.

Ifølge DNV GL utgjør CO2-utslippene fra norsk innenriks skipsfart ca. 9 prosent, mens det for NOx og SOx er henholdsvis 34 prosent og 25 prosent. Skipsfarten har i de senere år blitt underlagt et strengere regime med regler som begrenser utslipp av noen av de viktigste gassene. Det er imidlertid grunnlag for ytterligere krav om utslippsreduksjon. Spes-ielt gjelder dette for klimagassutslipp, der det i dag ikke er samsvar mellom utslippskravene og de vedtatte politiske målsettingene.

Strenge regler til utslipp, sammen med næringens ønske om å redusere kostnadene knyttet til drivstoffforbruk, gjør at skipsfarten aktivt søker etter måter å bli mer energieffektive på, måter å rense avgasser på, og alternative drivstoff som kan erstatte dagens oljebaserte bunkers. I dag kan man si at for første gang på 100 år gjøres det vurderinger rundt valg av drivstoff av skipsoperatører og eiere.

Skal Norge nå målsettingene i klimaforliket i Stortinget om 40 prosent innenlands reduksjon i CO2-utslippene innen 2030, må utslipp innenfor alle sektorer reduseres. Ifølge DNV GLs rapport om miljøtiltak for maritim sektor, levert på oppdrag av Klima- og miljødepartementet, er det særlig to tiltak som virker: Utbygging av landstrøm i havnene og bruk av mer miljøvennlig drivstoff. Forslagsstillerne foreslår derfor at:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en sak, på egnet måte, om hvordan Norge kan redusere sine klimautslipp fra innenriks skipsfart med minimum 40 prosent innen 2030.»