Bakgrunn

Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) trådte i kraft 1. september 2009 og gjelder for ca. 1 700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området.

Lovens geografiske virkeområde (Marka) består av følgende områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka.

Virkeområdet er nærmere avgrenset som det fremgår av Miljøverndepartementets digitale kart «Markagrensen» datert 2. april 2009.

Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt landbrukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Forslagsstillerne støtter varmt opp om lovens intensjon, men mener tiden er moden for å vurdere om lovens virkeområde kan og bør utvides til andre viktige områder i Osloregionen.

Markaloven § 2 avgrenser imidlertid lovens virkeområde, som begrenser seg til grøntområder i Oslo og de umiddelbare nabokommunene, nærmere gjengitt over.

Kongen kan ved forskrift treffe vedtak om justering av grensen etter første ledd og gjøre loven gjeldende for nærliggende områder som har, eller gjennom tilrettelegging eller skjøtsel kan få, tilsvarende verdi for friluftslivet. Det er imidlertid forslagsstillernes forståelse av loven at dette gjelder de områdene som er nevnt i loven og ikke nye områder som ikke geografisk grenser til allerede eksisterende områder omfattet av loven eller at dette kun kan gjøres for et begrenset område.

Etter forslagsstillernes syn medfører tilflyttingen til Osloregionen et betydelig press på å båndlegge arealer også i flere Akershus-kommuner enn de som i dag er omfattet av loven, og behovet for varig sikring av områder for friluftsliv, naturopplevelser og idrett er derfor sterkt til stede også i disse kommunene. En lovfestet markagrense vil forebygge konflikter om arealutnyttelse, og på den måten også redusere potensialet for alvorlige arealkonflikter i en periode med sterk befolkningsvekst.

Det er i stor grad kjent og kartlagt hvor grøntområder av regional betydning ligger, der det for eksempel i grenseområdene mellom Frogn og Nesodden i Follo er betydelige områder av betydning for friluftsliv, biologisk mangfold og kulturminnevern. Forslagsstillerne er videre kjent med, og støtter, et initiativ om å etablere «Follomarka» som et område som kan innlemmes i markaloven i tillegg til de områdene som allerede er nevnt i loven § 2.

Slik praksis er i dag, er det uavklart hvilke virkemidler som finnes når det gjelder å sikre varig vern av områder som ligger utenfor lovens definerte markagrense, og dette er da i praksis overlatt til den enkelte kommunes planprosesser. Det er etter forslagsstillernes syn ikke opplagt at dette gir gode helhetlige grep som legger til rette for balansert vekst i Osloregionen.

En utvidelse av markalovens virkeområde vil etter forslagsstillernes syn utelukkende ha positive ringvirkninger både når det gjelder biologisk mangfold, kulturminnevern, friluftsliv og folkehelse. Det er også i tråd med intensjonene i en rekke viktige vedtak i Stortinget bl.a. knyttet til naturmangfoldloven og folkehelsemeldingen.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om en utvidelse av markalovens virkeområde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.