Til Stortinget
Norske og svenske studier tyder på at rundt 1,5 prosent av elevene
i grunnopplæringen opplever omfattende mobbing over lang tid, blant
annet studien «Kränkningar i skolan – analyser av problem och lösningar»,
utført av det svenske Skolverket i 2013. Det betyr at rundt 9 000
elever i norske grunnskoler opplever systematisk mobbing, utestenging
og trakassering over måneder og år.
I tillegg melder Elevundersøkelsen om at 20 000 elever blir mobbet
hver uke, og ytterligere 40 000 elever to til tre ganger i måneden.
Som det fremkommer i studien fra Norsk institutt for forskning om opppvekst,
velferd og aldring (NOVA) «Framgangsrike skoler under Kunnskapsløftet»
fra 2012, er det å stoppe mobbing og bygge gode klassemiljø viktig
for hver elev, men også for læring på skolen. Resultater fra en
spørreundersøkelse utført av Norsk institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning (NIFU) blant elever og lærere på 9. trinn
og i videregående trinn i 2012, viste også en sterk sammenheng mellom
trivsel og prestasjoner.
De siste årene har man sett en rekke alvorlige mobbesaker, saker
som også har fått bred oppmerksomhet i mediene. Flere av sakene
understreker de aller mest alvorlige og tragiske utfallene mobbing
kan gi. Å bli utsatt for mobbing kan få alvorlige konsekvenser for
den som utsettes for det, både på kort og lang sikt. Trygghet og
trivsel i skolen er en forutsetning for god læring. Alle elever
har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen, og det er
skolens ansvar å sørge for at rettigheten oppfylles.
Det er lærernes og skoleledernes ansvar å ta tak i alle de sosiale
problemene elevene møter. Det er flere grunner til dette: For det
første fordi det handler om barn og unges livskvalitet. Skolen er
elevenes arbeidsplass, de tilbringer svært mye av sitt liv der,
og de skal kunne føle seg trygge på skolen.
For det andre er sosiale ferdigheter også noe som skal læres
i skolen, det er nedfelt i læreplanens kompetansemål. I kunnskapsløftets
(LK06) generelle del heter det at opplæringen skal gi elevene «kyndighet og
modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig». Her uttrykkes
det blant annet at det i skolen skal arbeides med å utvikle elevenes
sosiale ferdigheter, og det påpekes spesifikt at skolen ikke bare
skal dreie seg om fag. Skolen skal ikke bare se til at elevene får
skolefaglige kunnskaper, men også bidra til at elevene utvikler
seg sosialt og personlig. Ifølge Utdanningsdirektoratet beskrives
det skolen og lærerne skal tilføre elevene best som sosial kompetanse,
hvilket innebærer at elevene skal utvikle sosiale ferdigheter som
samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre.
Det er ingen tvil om at alle er avhengige av sosial kompetanse
for å kunne delta i sosiale fellesskap. Evne til respekt for andre
og til å få et sosialt fellesskap til å fungere er noe av det viktigste
barn og unge skal få med seg fra oppveksten.
For det tredje er trygghet en fundamental forutsetning for all
annen læring. Det er vanskelig for en elev å konsentrere seg i timene
om hun gruer seg til friminuttene, og det er vanskelig å føle motivasjon
for skolegangen om man ikke har noen venner på skolen. Ikke minst
er det vanskelig å lære de grunnleggende sosiale ferdighetene om
man ikke er en del av det sosiale miljøet. Mobbing påvirker skoleresultatene
til alle i miljøet som er rammet, og hele gruppen kan bli preget
av mer utrygghet og dårligere læringsmiljø. Undersøkelsen «Violence,
bullying and academic achievement: A study of 15-year-old adolescents
and their school environment» (2013), foretatt blant 56 skoler i
Oslo, viste at resultatene for elever som går på skoler med mye
mobbing, ligger nesten en hel karakter lavere enn på skoler med
lite mobbing.
Forslagsstillerne vil fremheve at det gjøres mye godt arbeid
i norske skoler for å bidra til at barn og unge har en god skolehverdag.
Samtidig er det sider ved livet som barn og ungdom som er mer krevende i
dag enn tidligere. NOVAs studie Ungdata (2013) viser at forventningene
om å være vellykket og prestere er blitt sterkere. Studien forteller
at elevene er mer ansvarsfulle, ruser seg mindre og er mindre voldelige
enn noen gang, men samtidig øker forventningspress og stress. Det
å bli holdt utenfor av jevnaldrende, og ikke være akseptert og inkludert,
oppleves uten tvil stressende for mange unge.
Forslagsstillerne viser til at det under regjeringen Stoltenberg
II ble gjennomført en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot mobbing.
Blant annet ble det tatt initiativ til og gjennomført store tilsyn
med skoler og kommuner for å innskjerpe at de fulgte opp lovverket i
mobbesaker og arbeid med godt læringsmiljø. Det ble opprettet et
Nasjonalt senter for læringsmiljø for å støtte skolenes arbeid mot
mobbing, innført en femårig satsing kalt «Bedre læringsmiljø» og
man økte oppmerksomheten på mobbearbeid i lærer- og rektorutdanningen.
Videre ble alle kommuner oppfordret til å styrke den lokale forankringen
av «Manifest mot mobbing» gjennom å gjøre egne vedtak om å skrive
under og forplikte seg lokalt, det ble innført en lov som førte
til at skoler fikk delt bevisbyrde i mobbesaker, og foreldelsesfristen
for straffesaker om psykososialt miljø ble utvidet fra to til fem
år. Det ble videre bevilget penger til to stillinger hos Barneombudet
øremerket til arbeid mot mobbing, gitt økte bevilgninger til anti-mobbe-programmer
og innført spesielle tiltak rettet mot kommuner og skoler som Elevundersøkelsen
viste hadde hatt særlige problemer med mobbing i flere år. Likevel
mener forslagsstillerne at det må gjøres mer, og vil presisere at
man ikke er i mål før alle barn i norsk skole opplever en trygg
og sikker skolehverdag.
Forslagsstillerne viser til at regjeringen Stoltenberg II i august
2013 satte ned Djupedal-utvalget for å ta en grundig gjennomgang
av hvordan norsk skole arbeider med å bekjempe mobbing, ved å vurdere
de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø,
motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
i skolen. I mars i 2015 la utvalget frem sin utredning, NOU 2015:2
Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Utvalget
pekte på fem utfordringer: elevens rettssikkerhet, skolekultur,
involvering og samarbeid med elever og foreldre, ansvarliggjøring og
systematikk og til slutt organisering og ansvarsfordeling i støttesystemet,
og kom med rundt 100 forslag for et bedre psykososialt miljø i skolen.
Blant disse var en ny statlig satsing med skolebasert kompetanseutvikling,
styrket håndheving og endring av opplæringsloven, mer forskning
om mobbing, og til slutt en satsing på skolehelsetjenesten, med
det utvalget kalte «et lag rundt eleven». Mange av disse forslagene
er nå ferdig utredet og kan raskt iverksettes.
Særlig peker utvalget på sju prioriterte områder for å løse utfordringene
slik at alle elever får et trygt psykososialt skolemiljø:
1. En stor statlig satsing på en
inkluderende skole for å intensivere arbeidet for trygge skolemiljø uten
krenkelser og mobbing. Kompetansen om skolemiljø, krenkelser og
mobbing skal økes gjennom skolebasert kompetanseutvikling til alle landets
skoler. Alle skoler skal få mer kunnskap om å oppdage og reagere
på mobbing.
2. Endring av opplæringsloven. Skoleeierens og skolens plikter
må presiseres, og reglene om hvordan skolene skal håndtere saker
hvor elever blir krenket eller mobbet, må bli tydeligere. Skolen
skal ikke være usikker på hva som skal gjøres.
3. Styrket håndheving av opplæringsloven. Det må være systemer
som bedre enn dagens system sørger for at elevenes rettigheter blir
oppfylt. Elever som krenkes og mobbes må kunne få hjelp fort. Utvalget
foreslår at elever som krenkes, skal kunne klage til Barneombudet.
Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner
og reaksjoner, og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk
tap på grunn av krenkelser.
4. Målrettet innsats for å forebygge og håndtere krenkelser,
mobbing, trakassering og diskriminering. Arbeidet mot digital mobbing
må intensiveres. Elever og foreldre må involveres i arbeidet. Gode
holdninger og verdier starter hjemme, og det er avgjørende at foreldrene
er medspillere i arbeidet.
5. Styrking av skoleeierskapet. Aktive skoleeiere er avgjørende
for arbeidet lokalt. Skoleeier er ansvarlig for at elevenes rettigheter
oppfylles. Skoleeier må få bistand i hvordan de aktivt kan bidra til
å sikre at skolene er fri for mobbing og krenkelser.
6. «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og
kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget understreker
skolehelsetjenestens og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) sin
betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten
og endring av PP-tjenestens mandat.
7. Det er videre behov for ny forskning på kunnskapssvake
områder.
Forslagsstillerne konstaterer at regjeringen Solberg foreløpig
ikke har tatt initiativ til et eneste tiltak av betydning mot mobbing.
Forslagsstillerne merker seg at regjeringen har varslet at den skal
legge frem sine tiltak om mobbing i løpet av vårsesjonen 2016. Forslagsstillerne
vil bemerke at det allerede er ni måneder siden anbefalingene fra
utvalget var klare, og er skuffet over at dette arbeidet ikke kommer
raskere i gang. Forslagsstillerne mener viktige vedtak bør gjøres
så fort som mulig, slik at de som blir utsatt for mobbing sikres
økt hjelp raskt.
Hensikten med dette representantforslaget er å sørge for at det
raskt settes i gang tiltak innenfor alle de syv prioriterte områdene
som Djupedal-utvalget peker på. Forslagsstillerne vil blant annet
trekke frem viktigheten av at det settes i verk tiltak som styrker kompetansen
om mobbing og psykososialt arbeidsmiljø i alle ledd. Det må etableres
strukturer som sikrer informasjon og dialog gjennom et godt skole-hjem-samarbeid.
Forslagsstillerne mener også det bør etableres et mer uavhengig
klageorgan, samt at det bør innføres et tydeligere sanksjonssystem
rettet mot skoler som ikke på en god nok måte tar tak i mobbeproblematikk.
Det må også legges til rette for tverrfaglig samarbeid som sikrer
at hver enkelt mobbesak blir håndtert på en god måte. Pilotprosjektet
med beredskapsteam mot mobbing i kommunene har vist seg å være en god
organisering som bidrar til at mobbesaker blir håndtert på en effektiv
måte og at nødvendige tiltak kan settes i gang raskt. Tverrfaglighet
handler også om å sørge for at ulike faggrupper får mulighet til
å utfylle hverandre til det beste for eleven.
Forslagsstillerne mener videre det er grunn til å endre opplæringsloven
på flere punkter for å presisere skoleeierens og skolens plikter,
tydeliggjøre reglene for hvordan skolene skal håndtere saker hvor
elever blir krenket eller mobbet, styrke elevers rettsvern og sikre
elevenes rett til et trygt fysisk og psykisk skolemiljø. Forslagsstillerne
vil poengtere at det er viktig at loven og lovens formål tilgjengeliggjøres
for både skoleledelse, elever og ansatte.
En styrket skolehelsetjeneste, godt samarbeid med PP-tjenesten
og flere ansatte i skolen med sosialpedagogisk kompetanse vil kunne
bidra til et mer helhetlig lag rundt eleven, som igjen betyr en
helhetlig tilnærming for å løse og forebygge psykososiale utfordringer.
Representanter fra Arbeiderpartiet har tidligere, i Dokument 8:11
S (2014–2015), foreslått flere tiltak for en bedre skolehelsetjeneste,
blant annet øremerking av midler til skolehelsetjenesten. Forslagsstillerne
vil bemerke at også Djupedal-utvalget mener dette er nødvendig i
et anti-mobbe-perspektiv. Forslagsstillerne viser også til at det
bør innføres mulighet for at helsesøstre kan videreformidle/henvise ungdom
til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller psykologi,
med kopi til fastlege.
Det fremkommer av Djupedal-utvalgets arbeid at skoleledere etterspør
større oppmerksomhet om psykisk helse i anti-mobbeprogrammene som
mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet. Programmene er ment å
være av universell og forebyggende karakter, og tilbakemeldingen
er at psykisk helse burde vært en tydelig komponent i programmene
for at skolen skal ha mer helhetlig støtte i sitt arbeid med denne
tematikken. Forslagsstillerne viser til at representanter fra Arbeiderpartiet,
i Dokument 8:134 S (2014–2015), fremmet flere forslag for en satsing
på psykisk helse i skolen. Forslagsstillerne vil understreke at
det er viktig at barn og unge i skolen også lærer om psykisk helse,
på samme måte som de lærer om fysisk helse. Kunnskap om den psykiske
helsen har derfor en viktig plass i skolen. Det gir mestring å forstå
sin egen helse, og tabuene bygges ned ved mer åpenhet. Skolen er
en viktig arena for læring, trening og mestring av ens egen psykiske
helse – også for å forhindre mobbing.
Forslagsstillerne etterlyser avslutningsvis en større vekt på
å forebygge mobbing. Ved å arbeide systematisk med elevers læringsmiljø
vil man forminske mobbing på sikt. Man må evne å se mobbing ikke bare
som et skoleproblem, men som et samfunnsproblem. Derfor må også
myndighetene greie å utløse frivillige ressurser som arbeider forebyggende
i idretten og på barn og unges fritidsarenaer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sette
i gang skolebasert kompetanseutvikling i anti-mobbearbeid for rektorer,
lærere og andre ansatte i skolen, slik at kunnskapen om hvordan
man forhindrer og stopper mobbing, spres til alle voksne som arbeider
i skolene. Det må legges en plan for at alle ansatte i skolen skal
gjennomgå en slik skolering.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at klagebehandling
av mobbesaker flyttes fra Fylkesmannen til Barneombudet eller et
uavhengig mobbeombud. Ombudet må tilføres ressurser dersom de ikke
har nok kapasitet til dette med dagens bemanning. Inntil en nasjonal,
uavhengig klageinstans er på plass, er det viktig å sikre organisasjonene
som driver bistand til mobbeofre tilstrekkelig støtte.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige fullmakter
og regelverk slik at Barneombudet/mobbeombudet kan iverksette nødvendige
sanksjoner som bøtelegging overfor skoler som over tid ikke tar
mobbeproblematikk på alvor, i tråd med anbefalingen fra Djupedal-utvalget.
4. Stortinget ber regjeringen gi helsesøster rett til å henvise
elever videre til psykolog, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
(BUP) eller annen ekspertise, med kopi til fastlegen.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle skoler er
knyttet til beredskapsteam mot mobbing med tilstrekkelig kapasitet
til å bistå i arbeidet mot mobbing.
6. Stortinget ber regjeringen bidra til at det blir ansatt
flere sosialrådgivere og miljøarbeidere på skoler med høye mobbetall.
7. Stortinget ber regjeringen sette i gang prosjekter for
å prøve ut modeller for bedre skole-hjem-samarbeid.
8. Stortinget ber regjeringen legge til rette for bedre samarbeid
mellom skolen og frivillige organisasjoner, spesielt rettet mot
kompetanseheving, bevisstgjøring og refleksjon om temaer som seksualitet,
rus, inkludering og mobbing.
9. Stortinget ber regjeringen styrke tilskuddsordninger
og andre støtteordninger for organisasjoner og frivillige som arbeider
forebyggende mot mobbing og for trygge ungdomsmiljø i og utenfor
skolen.
10. Stortinget ber regjeringen sørge for et regelverk som
gir større anledning til å skifte ut skoleledelse som over tid viser
at de ikke makter å forebygge og håndtere mobbesaker.
11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
av opplæringsloven for å innføre aktivitetsplikt for skolen, tydeliggjøre
reglene for håndtering av mobbesaker og bedre elevers rettsvern
og rett til et trygt fysisk og psykisk læringsmiljø, basert på Djupedal-utvalgets
anbefalinger.
12. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting
av nulltoleranse for personale som krenker elever og skjerpe aktivitetsplikten
for skoleeier og skole dersom ansatte mistenker at andre ansatte
krenker elever.
13. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting
av en oppreisningsordning for krenkelser i saker der skolen ikke
har gjort nok for å forebygge, avdekke eller håndtere krenkelser.
14. Stortinget ber regjeringen etablere et utdanningsrettslig
fagmiljø ved et av landets juridiske fakulteter.
15. Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført
jevnlige anonyme brukerundersøkelser av skolehelsetjenesten.
16. Stortinget ber regjeringen sørge for at skolehelsetjenesten
har tilstrekkelige ressurser for å følge opp arbeidet mot mobbing.
17. Stortinget ber regjeringen sørge for at forebyggende
arbeid mot mobbing er tema på lærer-, rektor- og skolelederutdanningene.
18. Stortinget ber regjeringen gi Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å utvikle en kompetansepakke for elever og elevråd med
informasjon om elevers rettigheter, elevdemokrati, tilpasset opplæring
og rådene og utvalgenes rolle på skolene, i samarbeid med Elevorganisasjonen.
19. Stortinget ber regjeringen styrke skolebiblioteket,
«stille-rom» og andre tilsvarende tilbud som gir elever et pusterom
i skolehverdagen.
20. Stortinget ber regjeringen bygge opp fagmiljøer med
spisskompetanse på krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i skolen.
21. Stortinget ber regjeringen oppfordre skolene til å inkludere
elevene i diskusjon om og arbeidet med å uforme ordensreglement
ved skolene, i tråd med Djupedal-utvalgets anbefalinger.
22. Stortinget ber regjeringen gi Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes
digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft.
23. Stortinget ber regjeringen gjennomgå Foreldreutvalg
for grunnopplæringen (FUG) sitt mandat med mål om å tydeliggjøre
oppgavene, med særlig blikk på økt innsats knyttet til det psykososiale
skolemiljøet, i samarbeid med FUG.
24. Stortinget ber regjeringen sørge for at skolers planer
for arbeid med det psykososiale skolemiljøet skal forelegges kommunestyret
eller fylkestinget til informasjon.
25. Stortinget ber regjeringen utarbeide en tydelig veileder
om håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
som bygger på kunnskap om hva som virker, og om skolenes nye aktivitetsplikt.
12. januar 2016