Bakgrunn

Forvaltningen av ulv i Norge har over tid ført til en prekær situasjon for en rekke lokalsamfunn. Dette krever en rask og betydelig reaksjon. Vinteren 2015 har det vært eksempler på at ulv har slått seg til tett inntil der det bor folk og blitt opplevd som svært påtrengende. Dette gir store utfordringer – og ofte konflikter. Jaktmuligheter og annet friluftsliv begrenses. Mange opplever redusert livskvalitet på grunn av frykt for ulven. Denne frykten skal man ta alvorlig. Tap av beitedyr gjør det svært vanskelig å drive med husdyr innenfor ulvesona. Også utenfor ulvesona er det betydelige tap av beitedyr til ulv.

Rovviltforliket punkt 4.2 sier at:

«Vi ønsker en avtale med Sverige, og inntil det er oppnådd, ligger dagens bestandsmål fast. Forhandlingene med Sverige skal starte umiddelbart etter at Sverige er ferdig med sin utredning. Forlikspartnerne er enige om at det skal tas stilling til endelig bestandsmål for ulv når en avtale med Sverige er på plass, senest innen 2013. Stortinget skal holdes orientert om forhandlingene. Det søkes å få dette på plass senest innen 2013.»

Fristen for å få på plass en løsning med Sverige er gått ut. Saken må derfor løses nasjonalt.

Rovdata har undersøkt 15 ulver, som enten ble felt under jakt eller på skadefelling, ble påkjørt av bil eller døde ved ulykke i Norge. Analyseresultatene av disse viser at 14 av dem var født i svenske ulverevir, mens én kom fra det norske ulvereviret Julussa i Hedmark. Dette viser at den norske bestanden i all hovedsak består av ulv innvandret fra Sverige, og at situasjonen i Norge påvirkes veldig sterkt av rovdyrpolitikken på svensk side.

Etter at bestandsmålet for ulv ble nådd i 2010, ble det åpnet for lisensjakt på ulv i Norge. Lisensjakt er skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. Man må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta i lisensfellingen. Lisenskvotene var i 2013/2014 på 18 dyr. Fem dyr ble tatt ut, i Hedmark (tre) og i Agder (to). Ifølge rovviltportalen ble det vinteren 2012/2013 registrert ca. 30 ulver med helnorsk tilhold og ca. 50 ulver i grenseområdet mellom Norge og Sverige. Det ble ikke gjennomført lisensjakt innenfor ulvesonen, og det åpnes heller ikke for dette i inneværende lisensjaktperiode.

I ulvesona er det et særlig høyt rovdyrtrykk, mange steder med alle de fire store rovdyra i samme område. I tillegg til de etablerte ulverevirene fører svensk rovviltpolitikk med store ulvebestander til at det kommer mange streifulv over grensa og inn i ulvesona på norsk side. Dette gir store konsekvenser. Å drive beitebruk eller med næringsvirksomhet knyttet til jakt og utmarksopplevelser har blitt nærmest umulig i mange områder. Befolkningen opplever at de får redusert livskvalitet fordi rovdyra skaper utrygghet.

De siste årene har det vært registrert tre årlige ungekull innenfor forvaltningsområdet i Norge. I tillegg ble det registrert fem familiegrupper av ulv på grensen mellom Norge og Sverige. Totalt i Skandinavia ble det registrert 350–410 individer vinteren 2012/2013. Bestanden har hatt en stor økning den siste tiårsperioden.

I Norge forvaltes de store rovdyrene etter prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Dette er et av hovedprinsippene i norsk rovviltpolitikk. Rovviltforliket legger vekt på at det må være en tydelig forvaltning av soneinndelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder. Forvaltningsområdet for ulv, ulvesona, er fastsatt av Stortinget. For de andre store rovdyrene er det rovviltnemndene som har fastsatt den geografiske differensieringen. Ulvesoneutvalget anbefaler derfor at det skal praktiseres fellingstillatelse uten forutgående søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor ulvesona i beitesesongen.

Forslagsstillerne registrerer at regjeringen har utarbeidet «Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone», men at det ikke har kommet eller er blitt varslet sak til Stortinget om ulveforvaltning. Forslagsstillerne viser for øvrig til at et eget utvalg har vurdert ulvesona. Utvalget leverte sin rapport i oktober 2012. Nå må det derfor settes inn tiltak der belastningen er stor. Dette er et ansvar som storsamfunnet må ta, og kostnader som storsamfunnet må bære.

Et klart bestandsmål, tillitsvekkende forvaltning og bestandsregistrering, større mulighet for medvirkning – å bli hørt og tatt hensyn til, er grunnleggende for å forvalte de store rovdyrene på en god måte.

Forslag:

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre rovviltforliket pkt. 4.2, og fastsette et nytt bestandsmål for ulv hvor grenserevirene teller med en faktor på 0,5.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført lisensjakt på ulv også innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.

• 3. Stortinget ber regjeringen utvide lisensfellingsperioden innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv til å gjelde fra 1. oktober til 31. mars.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre fellingstillatelse uten forutgående søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor ulvesona i beitesesongen.