Til Stortinget
Antibiotikaresistens er et økende problem både i Norge og globalt.
I de siste 10–20 årene har det skjedd en stor og dramatisk økning
i forekomst av antibiotikaresistente mikrober i alle økologiske
nisjer. Bakterier finnes i alle miljø både i og på mennesker og
dyr, er assosiert til planter og matvarer, i jordsmonn og vann.
Bruk og feilbruk av antibiotika er trolig den viktigste drivkraften
bak denne utviklingen. Men også andre legemidler og kjemiske stoffer kan
bidra. Det største og viktigste mikrobereservoar i denne sammenheng
finnes i tarmene hos mennesker og dyr.
Antibiotikaresistens er av Verdens helseorganisasjon (WHO) definert
som et globalt helseproblem og blir oppfattet som en trussel på
linje med terror og klimaendringer. En rapport anslo at det i 2007
døde 25 000 mennesker av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier
i EU/EØS-området. Selv om Norge (og Norden) har lav forekomst av
resistens, er den økende.
Verdens helseforsamling oppfordret i mai 2014 sine medlemsland
til å styrke innsatsen mot antibiotikaresistens, og vedtok at det
skal utarbeides en «Global action plan in antimicrobial resistance».
I Norge ble det nylig fremlagt en rapport fra en tverrsektoriell
ekspertgruppe på antibiotikaresistens («Antibiotikaresistens – kunnskapshull,
utfordringer og aktuelle tiltak», Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2014).
Ekspertgruppen fremmer åtte ulike tiltaksområder: 1) Kartlegging
av reservoar. 2) Rensing av reservoar. 3) Økt smittevern. 4) Vaksiner.
5) Bedre diagnostikk. 6) Bedre forskrivning/bruk av antibiotika og
andre kjemiske stoffer. 7) Flere konsekvensanalyser. 8) Andre regulatoriske
tiltak.
I rapporten understrekes det at antibiotikaresistens må sees
i et «one-health»-perspektiv som nødvendiggjør en samlet innsats
på tvers av ulike fagområder og departementer.
I Norge ble det i 2012 forskrevet 58 646 kg antibiotika, det
meste til mennesker (85 pst.), mens 13 pst. brukes til behandling
av landdyr og i underkant av 1–2 pst. til fisk.
Forslagsstillerne mener at den dramatiske veksten i utbredelsen
av antibiotikaresistente bakterier krever en sektorovergripende
strategiplan kombinert med konkrete handlingsplaner for hver enkelt
sektor, spesielt for områdene veterinærmedisin og humanmedisin.
Handlingsplanen må inneholde spesifikke, kunnskapsbaserte tiltak
for å hindre videre utbredelse av antibiotikaresistente bakterier,
der tiltak for redusert antibiotikabruk og styrket smittevern må
være de mest sentrale tiltakene.
I dag er det en restriktiv bruk av antibakterielle midler til
dyr i Norge sammenliknet med mange andre land. Den gunstige resistenssituasjonen
er viktig å opprettholde. De siste årene har det likevel blitt oppdaget
et reservoar av ESBL-produserende (Extended Spectrum Beta-Lactamase)
E.Coli i fjørfe i Norge. MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker)
er svært vanlig hos svin i mange land, og kan dermed også kontaminere
svinekjøtt. Resistente mikrober i matkjeden er et økende problem,
og varierer med bruk av antimikrobielle midler i produksjonskjeden.
Det må være et mål at mat fra norsk landbruk ikke skal inneholde
antibiotikaresistente bakterier. Selv om antibiotikabruken i norsk
matproduksjon er lav, må det være et mål å redusere den ytterligere.
I rapporten fra ekspertgruppen forklares den lave forekomsten
med flere forhold: klima, geografisk plassering, fravær av en rekke
aktuelle smittestoffer, relativt liten befolkning, begrenset husdyrpopulasjon,
små besetninger spredd over geografisk stort område, begrenset import
av (produksjons-) dyr, godt samarbeid mellom veterinærmyndigheter
og næring og bevisste veterinærer.
I ekspertgruppens rapport pekes det på bruksstørrelse og endrede
driftsformer som en risikofaktor for introduksjon av smittestoffer.
Gruppen kommer med følgende anbefaling:
«Eventuelle strukturendringer i landbruket må konsekvensutredes
på forhånd for å sikre en fortsatt god helsestatus hos dyrene og
det med vedvarende lavt forbruk av antibakterielle midler.»
Ekspertgruppen kommer med en rekke konkrete forslag for å redusere
antibiotikabruken. Blant annet å endre forskriften om bruk av legemidler
til dyr, regelverk for behandling av gjødsel, smitteforebyggende
tiltak for utenlandske veterinærer/arbeidere/rådgivere som kommer
fra land med høy forekomst av resistente bakterier i dyrepopulasjonen,
import, vurdere å innføre meldeplikt for enkelte typer resistens
samt ansvar og kostnader ved bekjempelse/sanering ved funn av antibiotikaresistente
bakterier.
I Norge er det stor oppslutning om viktigheten av sunn og trygg
mat. Derfor har man hatt en praksis innen veterinærmedisin som innebærer
at veterinærer ikke skal tjene på salg av antibiotika, samt et system hvor
utskrevet antibiotika er koblet til presise diagnoser som er oppsummert
på landsplan.
Dette har, sammen med aktiv forskning særlig på oppdrettsfisk,
medvirket til et lavt forbruk av antibiotika hos oppdrettsfisk og
produksjonsdyr i jordbruket. Norge har i dag en gunstigere situasjon
med hensyn til antibiotikaresistente bakterier enn andre europeiske
land, eksempelvis Danmark. MRSA er svært vanlig hos svin i mange
land. Mens man i Norge har gjennomført et saneringsprogram (nedslakting)
i smittede svinebesetninger, er dette vurdert til å være uoverkommelig
i dansk jordbruk hvor kostnadene for et slikt program er anslått
til 3,5 mrd. kroner. I Norge er det viktig at dette saneringsprogrammet
følges opp slik at Norge kan ha en svinebesetning ren for MRSA.
For husdyrprodusenter som får antibiotikaresistente bakterier
i sin besetning, vil en sanering innebære et betydelig økonomisk
tap. Når man er kjent med at årsaken til antibiotikaresistens i
besetningene ligger utenfor det den enkelte husdyrbruker har herredømme
over, er det naturlig at staten tar kostnadene ved å få smittefrie
besetninger. Forslagsstillerne mener det må gjøres endringer i
regelverket slik at det gis erstatning for eventuelle tiltak som
iverksettes for å bekjempe ESBL.
Det er særlig innenfor fjørfe man har utfordringer med antibiotikaresistens.
Regjeringen har nå på høring forslag om å doble konsesjonsgrensene
for kylling. Landbruksdepartementet skriver i høringsnotatet:
«Når det gjelder forekomsten av resistente E. coli bakterier
(ESBL) i kylling, regner man med at årsaken er import av infiserte
rugeegg og ikke strukturforhold i fjørfeproduksjonen. Det er iverksatt
to større forskningsprosjekter hvor Veterinærinstituttet er en viktig
aktør, for å øke kunnskapen om ESBL hos kylling og betydning av
smitte til mennesker.»
Landbruksdepartementets forslag om å doble størrelsen på fjørfebesetningene
må ikke gjennomføres. Det registreres at departementet ikke ønsker
å avvente de to forskningsprosjektene som de selv omtaler.
Det er behov for å rette oppmerksomheten mot fôret som brukes
i matproduksjonen. Trygg og sikker mat avhenger av at dyrene selv
får ren og trygg mat. Det er derfor nødvendig å gjennomgå regelverket som
regulerer dyre- og fiskefôr, og særlig vil det være nødvendig å
vurdere bruken av Narasin som tilsettingsstoff i kraftfôr. I den
sammenheng må det vurderes på nytt om Narasin bør klassifiseres
som et legemiddel og dermed forskrives av veterinær.
Ekspertgruppen omtaler bruken av Narasin i sin rapport:
«Antimikrobielle vekstfremmere som tilsetning til fôr har ikke
vært benyttet i Norge siden 1995. Tilsetting av kokksidiostatika
mot encellede parasitter som forårsaker sykdommen kokksidiose er
imidlertid tillatt. Av disse midlene utgjør gruppen ionophore midler
(f.eks. narasin) den største andelen og disse virker også på bakterier.
Totalforbruket av kokksidiostatika som fôrtilsetningsstoff i fjørfeproduksjonen, da
hovedsakelig Narasin, har blitt fordoblet siden årtusenskiftet,
noe som kan forklares med en sterk økning i produksjon av slaktekylling
i samme periode. Narasin har også antibakteriell effekt med hemmende
virkning først og fremst på Gram positive bakterier. En studie fra
Sverige antyder en mulig sammenheng mellom seleksjonspress fra Narasin
og mulig persistens av vankomycin-resistente Enterococcus faecium
hos slaktekylling (Nilsson et al., 2012). Det er foreløpig lite
kunnskap om eventuelle indirekte effekter på andre bakterier, men
det kan ikke utelukkes at Narasin kan endre sammensetningen av tarmfloraen
hos dyrene på en slik måte at resistente enterobakterier kan få
bedre evne til kolonisering og persistens. Det er derfor viktig
å vurdere bruken av narasin til fjørfe, samt fremskaffe mere kunnskap
om mulig negative effekter, som for eksempel resistensutvikling. Det
er også viktig å vurdere om en eventuell redusert bruk av Naracin
vil gi mere sykdomsproblemer og redusert dyrevelferd hos dyrene,
og om dette eventuelt kan kontrollens ved andre tiltak som vil redusere forekomst
av sykdom. Også bruk av andre kjemiske preparater som desinfeksjonsmidler,
biocider, tungmetaller, samt sporstoffene kobber og sink kan bidra til
økt resistensutvikling (Cavaco et al., 2011; Hegstad et al., 2010).»
Fjørfenæringen satte i 2013 i gang en handlingsplan mot ESBL-bærende
E. coli. Resultatene i fjørfenæringen må følges tett, og om man
ikke registrerer en markant nedgang av antibiotikaresistente bakterier,
må sterkere tiltak iverksettes. Det antas at import av avlsmateriale
er årsaken til forekomst av resistente bakterier i kylling. Det
må gjennomføres tiltak for å redusere risikoen ved denne importen.
Dersom avlsmaterialet over tid fortsetter å bidra med resistente bakterier
inn i norsk fjørfeproduksjon, må det vurderes å etablere et eget
nasjonalt avlsprogram for fjørfe.
Norge har en egen nasjonal avl på gris. Dette er en stor styrke.
Det er viktig at denne nasjonale avlen videreføres. Internasjonalt
er det stor interesse for den norske svineavlen fordi den kan gi
friske dyr til bruk i andre land hvor avlsmaterialet er mer eller
mindre nedsmittet. Norge som en slik «grønn avlslunge» vil innebære
et stort internasjonalt utviklingspotensial for næringsvirksomhet.
En annen potensiell risikofaktor er slakteriene. Regjeringen
bør gjennomføre en konsekvensutredning av faren for spredning av
antibiotikaresistente bakterier ved slakteriene når slaktingen foretas
på stadig færre slaktelinjer.
Konsekvensene av å innføre regler tilsvarende «Forskrift om forhåndsundersøkelse
av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier, 01.08.1996»,
gjeldende for personer som skal utføre arbeid med mat og dyr, må
vurderes.
Det må arbeides for en europeisk merkeordning (EØS) for matvarer
der det er brukt antibiotika i produksjonen. Norge må være en aktiv
pådriver i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens.
Ekspertgruppen viser til at bruken av antibiotika er stigende
for sports- og familiedyr. En tiltaksplan må inneholde mål og tiltak
mot resistente bakterier for både husdyr, fisk og kjæledyr.
Det er to år siden den forrige strategiplanen, og det er i mellomtiden
satt ned en tverrdepartemental ekspertgruppe som nylig framla sine
tilrådinger mot utbredelse av antibiotikaresistens. Dette må følges opp
på en tydelig måte fra politisk hold, gjennom en egen handlingsplan
mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen i
løpet av våren 2015 fremme en handlingsplan mot utbredelse av antibiotikaresistente
bakterier i mat og dyr på bakgrunn av tiltak fremmet i rapport fra
tverrsektoriell ekspertgruppe mot antibiotikaresistens.
2. Stortinget ber regjeringen stanse forslaget om dobling
av konsesjonsgrensene for fjørfe.
3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning
om spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet
når det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, rekruttering
av veterinærer og annen arbeidskraft i matproduksjonen og næringsmiddelindustrien.
4. Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utdanning
av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon og næringsmiddelindustri,
slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier
kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en økonomisk
opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings- og utredningsarbeid
for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier.
6. oktober 2014